Grenseløs

- Det er når man er kjempesliten at man oppdager hvor vakker verden er og hvor privilegert man faktisk er. Det er først i en slik tilstand man kan flytte grenser.

ikon zoom

Friluftslivstudent Ingvill Bruland Vadla ved Høgskolen i Telemark deltok i NRK-serien ”Ingen Grenser” i vinter. Da hun kastet protesen på TV brøt hun selv en av sine største grenser (Foto: Dag Nordsveen).

Friluftslivstudenten ved Høgskolen i Telemark, Ingvill Bruland Vadla, har gjennomført 30 dager med blodslit, kameratskap, oppturer og nedturer. Sammen med Lars Monsen og 10 andre deltakere med ulike former for fysisk funksjonsnedsettelse har hun trosset vær, vind, handikap og fordommer i NRK-serien ”Ingen grenser”.

– Ingen grenser var en fantastisk opplevelse, sier Stavanger-jenta. – Alle var avhengige av hverandre for å lykkes, noe som førte til at samholdet i gruppa var helt utrolig. Vi ble som en familie.

Sitter i hodet
Ingvill fremstår i dag som en positiv og sprudlende jente, med en livsappetitt de fleste vil misunne. Men det har ikke alltid vært sånn. Hun ble født med dysmeli, en medfødt tilstand der armer eller ben er mangelfullt utviklet. Ingvill mangler venstre underarm, og som liten var hun sjenert og tilbaketrukken. Følelsen av å være annerledes la bånd på henne.

– Jeg var veldig reservert og innesluttet i oppveksten og manglet nok en del selvtillit. Selv om selvtilliten ble bedre med årene, ble ”Ingen grenser” gjennombruddet som ristet meg til fornuft. Det å tilbringe så mye tid sammen med mennesker som har mye større fysiske utfordringer i forhold til sitt handikap enn det jeg har, satte ting i perspektiv. Jeg oppdaget at mitt handikap først og fremst satt i hodet, sier Ingvill.

Kastet protesen
Ingvills gjennombrudd kom til syne i episode fire da hun, på nasjonalt fjernsyn, for første gang kastet protesen i samvær med andre.

– Jeg kasta den bare på ren impuls! Jeg følte meg ukomfortabel, og tenkte enten sekken eller meg. Da ble det armen. Jeg tenkte ikke spesielt over det, før jeg oppdaget at jeg gikk der armløs. Det var nok da jeg brøt min største grense, sier Ingvill.

Ingvill bruker fortsatt protesen, men først og fremst fordi den gjør det enklere å beherske dagligdagse gjøremål.

– Jeg har et mye mer avslappet forhold til det å gå uten protese nå. Jeg tror at vi mennesker ofte er litt for selvopptatte og at alle ”glaner” på deg dersom du er litt annerledes. Det stemmer nok ikke, sier hun.

Unikt studiemiljø
Ingvill er nå tilbake til hverdagen som friluftslivstudent ved studiested Bø, og selv om hun av og til blir gjenkjent på gata, føler hun seg ikke som noen kjendis.
– Jeg merker jo at folk kjenner meg igjen, men noen kjendis er jeg ikke. Det er hyggelig at folk følger med på Ingen grenser, og tilbakemeldingene har vært utelukkende positive. Det setter jeg pris på, sier hun.

23-åringen er ferdig med studiene til sommeren, og selv om hun allerede har lagt planer for fremtiden , vil hun savne tiden som HiT- student.
– Tiden som student i Bø har vært helt fantastisk, både på og utenfor skolen. Her får man et unikt sosialt miljø med masse aktiviteter. I tillegg får man et nært forhold til lærere og forelesere som er flinke til å følge opp den enkelte. Jeg kan ikke tenke meg et bedre sted å studere enn her, avslutter Ingvill.

Ansvarlig for nettsiden Bjørn Arild Alnæs (bjorn-arildSPAMFILTER@consilio.no), sist oppdatert av Ingvild Gjone Sildnes - 02.04.2012