Vanskelig å være mann i ingenmannsland
Det er fortsatt mye vanskeligere å være mann i typiske kvinneyrker enn det vi liker å tro. Det viser førstelektor Runar Bakken ved Høgskolen i Telemark i sin ferske bok "Mann i ingenmannsland".
Menn mangler mye av inngangsbilletten til disse yrkene. Denne billetten er de dypt kulturelt og personlig rotfestede, men uuttalte oppfatningene og forventningene til utøvelsen av omsorg.
- I sykehjem fins det knapt en eneste mannlig sykepleier. Mannlige sykepleiere trekkes i stedet mot lederroller eller de mer maskuline øyene i faget som anestesi, operasjon og akuttmedisin. Dette er de mer "lege-lignende" feltene, og der de lettere kan anvende og utvikle den konkrete kunnskapen de har ervervet gjennom utdanningen, sier Runar Bakken.
I sykehjemmene er det kvinnene som i særlig grad dominerer og "holder hus", ikke ulikt rollen i eget hjem. Dette er også en arena for kvinnenes underforståtte og tause kunnskap. I denne hjemlige atmosfæren med kniplingsduker og vafler blir en mannlig sykepleier i enda sterkere grad oppfattet som et vandrende paradoks.
- Å lese sykepleiens kunnskapsgrunnlag er på mange måter som å lese Husmorboka fra 1950-tallet. Det er så mange forutsetninger som tas for gitt, mens det blir underkommunisert hvor sterkt dette faget er forbundet med det kvinnelige, sier Runar Bakken. Han underviser ved sykepleierutdanningen ved høgskolen, og er sjøl utdannet sykepleier.
- På forelesningene ble vi gjerne sittende med yttertøyet på, som om vi egentlig ikke hørte til der, minnes han.
- For en mann er det å utdanne seg til sykepleier som å bli plassert på damelandslaget i fotball - uten å ha spilt ball før.
I den forrige og mye debatterte boka si, "Modermordet", påviste han at kvinnerollen er i endring, og at samfunnet står foran store utfordringer når yngre kvinner i yrkeslivet ikke like lett som sine mødre faller naturlig inn i en grenseløs omsorgsrolle.
Men i "Mann i ingenmannsland" synliggjør han også at holdninger, forventninger, rutiner og praksis endrer seg svært sakte og at sykepleien ennå er et symbolsk mettet kvinnerom.
- Det er ikke nok bare å endre holdning og oppfatning. Det er mer grunnfestet enn som så, også i kropp og sjel - habitus - som sosiologen Pierre Bourdieu kaller det, sier Runar Bakken.
Et paradoks er det at det kjønnsspesifikke ved sykepleierutdanningen og sykepleieryrket ikke er tema i høgskolens egen sykepleierutdanning.
Lenker:
Ansvarlig for nettsiden Per Magnus Holtung, sist oppdatert av Bjarne Nærum - 06.10.2004