Kong Sverre (1151-1202) har alltid fascinert både historikere og publikum. Birkebeinerkongen er kanskje den mest spennende personen i den norske kongerekken.

Sverre var født, vokste opp og ble vigslet til prest på Færøyene, men dro til Norge med en noe tvilsom påstand om at han var resultat av et forhold hans mor hadde hatt til den norske kongen Sigurd Munn.

- Dette er ikke en avhandling, men en historiefortelling for den interesserte leser. Jeg bygger egentlig ikke på noe nytt kildematerale, men har lagt vekt på å skrive slik at leseren kan la seg fange av stoffet, sier historieprofessoren.

Krigskorrespondent
I sin biografi "Sverre - Norges største middelalderkonge" tar Claus Krag for seg historien om Sverre på en utradisjonell måte.

Claus Krag ser seg som en slags krigskorrespondent i det han mener er den mest dramatiske periode i norsk historie før andre verdenskrig. 

- Jeg blir også som en kriminaletterforsker som går gjennom en gammel sak på jakt etter spor som kan ha vært oversett, sier han.

I kampen med kong Magnus Erlingsson om makten i Norge brukte Sverre nye knep og løgner når det var nødvendig. Han sørget også å få sin saga skrevet mens han ennå levde.

Etter at Sverre kom til makten var kirken en formidabel motstander. Den hadde stått på Magnus' side. Etter å ha blitt lyst i bann av kirken, la Sverre fram med et brev som løste ham fra bannet. Det var angivelig fra paven, men det var nok han selv som sto bak.

Claus Krag legger vekt på Sverres spesielle lederegenskaper. Det ga ham en hær av samkjørte og godt trente menn.  Personlig modig var han likevel ikke.  I slaget ved Fimreite 1184 var Sverre ikke den som dumdristig eksponerte seg fremst i pilregnet, men fulgte i stedet kampen fra sidelinjen. Her falt kong Magnus, og Sverre ble norsk enekonge.

Claus Krags biografi lanseres av Aschehoug fredag 1. april.

Claus Krag har tidligere blant annet skrevet bind 2 i Aschehougs Norgeshistorie og  "Norges historie fram til 1319" (Universitetsforlaget).