- Jeg har særlig sett på hvordan elever og studenter utvikler sin oppfatning av hva som er god estetisk form, forteller hun.

Ikke overraskende kom det fram at lærerens påvirkning er sterk. Men at den var så sterk som det hun kunne påvise, var en overraskelse også for henne.

- Jeg gransket også lærere med motsatte utgangspunkter for sin undervisning i de estetiske fagene. Noen lærere la vekt på å ikke gi noen klare svar, men lot elevene eller studentene mer på egen hånd finne ut hva som var vakkert og hva som var stygt. Andre lærere lot sin egen fasit skinne mer gjennom. Men resultatet, altså elevenes og studentenes oppfatning, ble likevel nokså likt for begge gruppene.

- Det er relasjonene mellom lærere, elever og studenter som jeg har studert spesielt, sier Marte Gulliksen.

Hun peker på at det i en undervisningssituasjon eksisterer både formulerte og uutalte regler og rolleforventninger. Når disse rollene og forventningene er uklare, som når læreren ikke kommuniserer en klar oppfatning, fungerer de mer begrensende, enn der forventninger og rollene er klare.

Hun bruker også et nokså nytt ord - formbilde - i sin avhandling. Formbilde er et samlebegrep for de kriteriene som den enkelte person vurderer kvaliteten på estetisk form etter.

Hvordan dette formbildet danner seg hos den enkelte - og spesielt hos skolelever - ser hun både i et dynamisk og i et hierarkisk perspektiv.

Marte Gulliksen (34) har selv hovedfag i forming fra Høgskolen i Telemark. Hun disputerte 1. desember ved Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo.