Å skjelne mellom «flinke» og «svake» elever gir smalsporet skole
Jo tydeligere det skilles mellom «flinke» og «svake» elever, desto mer smalsporet og konkurransepreget blir skolen. Dette kan føre til mobbing og utstøting av de «svake». Det avdekker cand.polit. Veslemøy Wiese (59) ved Høgskolen i Telemark i sitt doktorgradsarbeid.
Velvære, trivsel og prestasjoner for velferdssamfunnets barn avhenger av hvor du bor i landet, hvordan din skole fungerer, hvilke verdier som preger det elevsamfunnet du befinner deg i og de verdier du selv orienterer deg mot, peker Veslemøy Wiese på i sitt doktorgradsarbeid.
Veslemøy Wiese disputerte 3. februar med avhandlingen «Skolens Janusansikt» ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet NTNU.
Bredspektret skole - bedre resultater
Jo mer bredspektret skolen er i sine mellommenneskelige verdier og evne til å understreke elevers likeverd, jo bedre resultater ser det ut til at skolen får, både i karakternivå og læringsmiljø.
Wiese påpeker også at det ikke først og fremst er familiens økonomi og status som bestemmer velvære, trivsel og prestasjoner for velferdssamfunnets barn.
Viktigere er det hvor du bor i landet, hvordan din skole fungerer, hvilke verdier som preger det elevsamfunnet du befinner deg i og de verdier du selv orienterer deg mot.
Søker anerkjennelse fra voksne
Avhandlingen tar opp de mellommenneskelige relasjonenes betydning for elevenes skolehverdag, og hvordan elevers perspektiv på skolen varierer etter kjønn, regional og nasjonal bakgrunn og karakternivå.
Dagens elever søker oppmerksomhet og anerkjennelse fra voksne i tillegg til mestring og vennekontakt. I elevsamfunnet skaper de seg posisjoner gjennom å søke makt, status og trivsel.
Læringsmiljøene variererer etter lærernes evne til å gjenkjenne og ta hensyn til slike behov, samt å anerkjenne elevenes mestringsbestrebelser, også når karakterene er mindre gode.
Hvordan elevene oppfører seg overfor medelever som ikke er «kule», «flinke» eller «in», har stor betydning for utformingen av læringsmiljøenes kvalitet.
Forskjeller mellom sør og nord
Prosjektet er gjennomført ved to skoler i to lokalsamfunn, ett i Nord- og ett i Sør-Norge. Veslemøy Wiese har studert åtte klasser på ungdomstrinnet over tre år.
Avstanden mellom lokalsamfunn og skolekultur fremstår som betydelig større i nord enn i sør. Elevene i nord sier langt oftere enn elevene i Sørskolen at de har ulike måter å være på hjemme og på skolen.
I sør har gutter i gjennomsnitt bedre skolekarakterer enn jentene, mens det er omvendt i nord. Gjennomsnittskarakterene er omtrent de samme på de to skolene, og både jenter og gutter liker seg stort sett godt.
Avhandlingen
Avhandlingen har den fulle tittelen «Skolens Janusansikt: Utskilling eller utvikling i ulike læringsmiljø». Arbeidet er utført ved Pedagogisk institutt, NTNU, med professor Magnus Haavelsrud som hovedveileder. Arbeidet er finansiert av Norges forskningsråd og Høgskolen i Telemark.
Veslemøy Wiese er cand.polit. (1976) fra Universitetet i Oslo, og nå ansatt ved Høgskolen i Telemark, Avdeling for helse- og sosialfag.
Ansvarlig for nettsiden Per Magnus Holtung - 21.02.2006