Også forskingsarbeid frå andre forskingsmiljø i regionen blir publiserte gjennom TEORA.

I tillegg til forskingsartiklar og forskingsmateriale blir studentarbeid, som masteroppgåver av høg kvalitet, publiserte på TEORA. Målet er at forskingsaktiviteten i Telemark skal få enda større utbreiing og betydning.

- Også i arbeidet vårt for å oppnå universitetsstatus, er det viktig at forskinga vår og forskinga til samarbeidspartnarane i regionen både blir synleg og åpent og lett tilgjengeleg, sa rektor Dag K. Bjerketvedt da han onsdag offisielt åpna den nye tenesta.

Verdsomfattande initiativ
Etableringa av TEORA er ledd i eit verdsomfattande initiativ for å gjere forsking åpent tilgjengeleg. Dei fire store universiteta i Norge har alt oppretta tilsvarande åpne arkiv. Høgskolen i Telemark er i første rekke blant dei andre høgskolane og universiteta.

Alle arkiva nasjonalt og internasjonalt blir etter kvar knytte saman med enkle felles søkefunksjonar.

Gullkorn
I TEORA vil forskarar, næringsliv og publikum generelt kjapt kunne finne både kunnskapsmessige gullkorn og nyttig viten og undersøkingar til bruk i si eiga verksemd.

Alt frå starten av inneheld TEORA over 300 artiklar. Og talet vil vekse raskt.

Musikk på mp3-filer
Artiklane og innhaldet omfattar i dag så vidt ulike tema som for eksempel "Oppfatninger om kunnskap og barrierer i smertebehandling av nyfødte" via "Gas explosions in process pipes" til mp3-filer med avspeling av munnharpeslåttar og annan folkemusikk. Dei siste er del av masteroppgåver ved høgskolens folkemusikkstudier i Rauland.

Utanom Høgskolen i Telemark er Sykehuset Telemark, bedriftene i Bioforum Telemark og forskingsstiftingane Telemarksforsking-Bø, Telemarksforsking-Notodden og Tel-Tek i Porsgrunn med samarbeidspartnarar frå starten av.

Kjøper tilbake eiga forsking
Inntil nå har forskningsresultat både i Norge og elles i verda i hovudsak blitt publiserte gjennom vitskaplege tidsskrift. Trass i at det er samfunnet som finansierar det meste av forskninga, må resultata i dei fleste tilfella kjøpast tilbake via abonnement på desse tidsskriftene, som er dyre og som oftast vanskeleg tilgjengelege både for andre forskare, studentar og for folk flest.

Dette paradokset er noko av bakgrunnen for initiativet til å etablere åpne forskingsarkiv.