Saman med forskarkolleger presenterer han nå ei bok om idrettspolitikk. Dei har undersøkt og samanlikna utviklinga i Norge, Tyskland, England og Canada.

Sterk vekst
Det har vore ein jamn og kraftig auke i samfunnets satsing på idrett – og toppidrett spesielt. Det offentlege engasjementet har også vore i sterk vekst dei seinare åra.

- Det er er ikkje så overraskande at dette skjer i land der idretten er samla i ein overgripande felles organisasjon, som Norges Idrettsforbund hos oss. Tyskland har tilsvarande, forklarer Per Mangset.

Egalitær retorikk
- Men også i England og Canada - som ikkje har ein sentral idrettsorganisasjon - har utviklinga av idrettspolitikken vore forbausande lik den vi finn hos oss, seier han.

- Norge skil seg likevel litt ut. Organiseringa av toppidretten utvikler seg i samme retning som andre land, men retorikken er meir egalitær. Tema som aldersgrenser i barneidrett er nok litt spesielt for oss.

Thacher hata idrett
Den meir systematiske offentlege satsinga på toppidretten starta i Aust-Europa og Australia. Men utviklinga skjedde snart parallelt i mange land. Og Olympiatoppen og Toppidrettssenteret i Norge er del av denne trenden.

- Til og med i England på Margaret Thachers tid - ho som hata idrett - blei det meir satsing på eliteidrett. Men det skjedde særleg etter at John Major overtok, seier Per Mangset.

Idrettstinget
Norges idrettsforbund har denne helga sitt idrettsting, og boka "Sport Policy. A comparative analysis of stability and change" gir nyttig kunnskap om kva det er som formar idrettspolitikken både frå idrettens og det offentleges side.

Per Mangset, tilknytta både Høgskolen i Telemark og Telemarksforsking Bø, har leia forskinga bak boka. Dei andre bidragsytarane er Nils Asle Bergsgard, Telemarksforsking-Bø, Svein Ingve Nodland og Hilmar Rommetvedt frå International Research Institute of Stavanger og Barrie Houlihan frå Loughborough University i England og Høgskolen i Telemark.