- Allerede i 1999 fant vi fine områder i Skottland hvor beveren kunne plasseres, men det har vært en del misforståelser. Blant annet var fiskerne i området redd for at beveren skulle ta fisken (bever spiser ikke fisk red anm). Men nå har skottene fått en miljøvernminister som ser det positive med å ha beveren i faunaen, forteller førsteamanuensis ved Høgskolen i Telemark, Frank Rosell.

Rosell tar med seg viltkjenner Bjørnar Hovde til Skottland i januar/februar. I samarbeid med skotske naturforvaltere skal de sørge for at beveren ”integreres” på en skånsom måte.

Paringstid
Formering er viktig for å øke beverbestanden. Beverforskerne tar derfor med seg et nyetablert beverpar som holder til på Klepp, mellom Bø og Lunde. Det andre paret skal hentes fra Skien.

- Det er parringstid i januar/februar, og selv om de skal leve i fangenskap i en periode og ikke i det fri, så skal det være en viss mulighet for å øke bestanden. Sist gang fikk beveren unger i fangenskap, forteller Rosell som understreker at det ikke er de mest ideelle formeringsforholdene for gnageren.

Endestasjon på vestkysten
Beverfamilien skal først plasseres i Edinbourgh Zoo. Der har de et område på størrelser med to fotballbaner å bevege seg på. Deretter skal de settes ut i det fri på den skotske vestkysten.

Beveren har en viktig funksjon i naturen og skaper våtmarker som mange insektarter og fugler trives i. I oppdemmet vann trives fisken godt og når beveren feller trær kommer gjerne rådyr, hjort og elg til disse områdene. Pelsen og bevergjeldet har gjort beveren attraktiv for jegere og det er mye av årsaken til at den ble utryddet i Skottland.

- Norge var i ferd med å miste sin beverbestand for hundre år siden. I dag er bestanden trolig på over 50 000, avslutter Rosell som skal følge de emigrerte beverne i en femårsperiode.