Nøkkelpersoner fra Høgskolen og Telemarksforsking smiler fornøyd etter konferansen på Litteraturhuset i Oslo.

Korte, poengterte, tankevekkende og dels kontroversielle forskningsbaserte innlegg pakket inn i en trivelig ramme har allerede gjort denne dagskonferansen til et referansepunkt i norsk kulturliv.

Hensikten med konferansen er å gi en årlig kunnskapsbasert oversikt over sentrale kulturpolitiske spørsmål i Norge.

Blant temaene var en vurdering av Anniken Huitfeldt som kulturminister, den allmektige eller avmektige kultursjefen, kulturrådet som mulig forvokst gjøkunge, den kulturelle skolesekken og spørsmålet som norsk toppidrett er litt spekulativ.

Professor Per Mangset fra Høgskolen i Telemark og Kulturrådets nye direktør Anne Aasheim. Hun hadde mange lovord om kulturkonfeansen som Mangset og hans kolleger arrangerte.

I Giskes fotspor

I statsbudsjettet satses det mye på kultursektoren, og professor Anne Britt Gran ved BI mente sektoren ikke har mye grunn til å sutre, særlig ikke sammenlignet med offentlig satsing på kultur i andre land.

Etter hennes vurdering går Anniken Huitfeldt i sin driftige forgjenger Trond Giskes fotspor, men med en tydeligere sosialdemokratisk profil med vekt på inkludering.

Bohem-indeksen

Å bruke satsing på kulturnæringer som motor for økonomisk vekst var et de andre temaene som konferansen satte søkelyst og forskerblikk på.

Utgangspunktet var de mye brukte teoriene til kultur-og-næring-guruen Richard Florida. Han påviser at det er nær kopling mellom den økonomiske veksten for et sted eller region og dets "bohem-indeks" - nøkkelfaktorene talent, tekologi og toleranse. Men dette er en beskrivende teori. Den sier noe om sammenheng, men ikke om hva som er årsak og hva som er virkning. Derfor er den lite egnet som veikart for økonomisk vekst, påpekte Donatella di Paoli, forsker ved BI.

- Dette er en oppblåst boble for en trendy næring, sa hun.

Gullsmak eller oppkast

- Har vi vunnet så mange gullmedaljer i OL uten å gå på akkord med etiske verdier som fair play og målet om helsefremmende idrett?, spurte instituttleder Pål Augestad ved Høgskolen i Telemark.

Han brukte Olympiatoppens glid-prosjekt som eksempel. Med millioner som innsats ble det forsket fram superglid for de norske langrennsløperne og skiskytterne. Men teknologien og metodene ble holdt hemmelig overfor utenlandske løpere. Er det dobbeltmoral?

Den omfattende bruken av høydetrening og den nødvendige individuelle, tette og kontinuerlige medisinske oppfølgingen for å unngå sterke uønskede bieffekter, var det andre eksemplet.

- Det er kort vei mellom gullsmak og oppkast, konkluderte Pål Augestad.

Begeistring

Konferansen Kulturrikets tilstand ble første gang arrangert i fjor. Da var det rundt 150 deltakere, og konferansen ble allerede da betegnet som en suksess.

Nå var det enda langt flere som ønsket å melde seg på konferansen, men plassen var begrenset til 200. Noen flere ble presset inn. Norsk Kulturråds nyutnevnte direktør, Anne Aasheim, var blant dem som viste sin begeistring.

Denne nå årlige konferansen arrangeres av Høgskolen i Telemark og Telemarksforskning via deres felles Senter for kultur- og idrettsstudier (SKI). Møteleder var Andreas Hompland.

Selve senteret i Norden

På slutten av konferansen rettet uavhengig forsker Dag Solhjell en appell til departement og kulturråd:

- Miljøet ved kulturstudiene i Bø har bygd seg opp til å bli selve senteret for kulturforskning - ikke bare nasjonalt, men hele Norden. Det må styrkes ytterligere. Med den sterke statlige kultursatsingen trengs det også en sterk uavhengig forskning, understreket han.