Barn og unge i Telemark oppfordres til å spise mer frukt og grønt av forskerne bak undersøkelsen om Kosthold, fysisk aktivitet og vektutvikling hos barn i grunnskolen i Telemark.

Forskningsprosjektet” Kosthold, fysisk aktivitet og vektutvikling hos barn i grunnskolen i Telemark ”startet med studien av elever på 4. trinn i 2007. Barna har nå blitt fulgt opp tre år etter, på 7. trinn. 1045 barn ved 63 skoler deltok i 2007, mens 1094 barn ved 53 skoler i Telemark var med på undersøkelsen i 2010.

- Barnas kosthold og måltidsvaner på 7. trinn har endret seg lite siden 4. trinn. Men om lag 30 % spiste ikke frukt daglig og om lag 50 % spiste ikke grønnsaker hver dag. Bare et lite mindretall på 7% nådde opp til et nivå tilsvarende Helsedirektoratets anbefaling om ”fem om dagen”. Hovedutfordringen framover ligger i å øke inntaket av grønnsaker. Det forteller prosjektleder for forskningsprosjektet og førsteamanuensis Inger M. Oellingrath ved Høgskolen i Telemark.

Færre overvektige
Resultater fra undersøkelsen viste at omfanget av overvekt og fedme på 7. klassetrinn i Telemark hadde gått ned siden 4. trinn. Og det var særlig andelen av jenter med overvekt som hadde gått ned. Andelen gutter med overvekt og fedme var den samme på begge klassetrinn.

Her konkluderte rapporten med at en noe høyere andel barn med overvekt og fedme i denne aldersgruppa i Telemark enn landsgjennomsnittet.

De fire forskerne bak studien om Kosthold, fysisk aktivitet og vektutvikling hos barn i grunnskolen i Telemark presenterte de siste resultatene på et seminar for helsesøstre og lærere ved de involverte skolene i går onsdag 26. januar. F.v. Martin Veel Svendsen (Sykehuset Telemark), Inger M. Ollingrath (Høgskolen i Telemark), Ingebjørg Hestetun (Sykehuset Telemark)og Ingunn Fjortoft (Høgskolen i Telemark). Førsteamanuensis Michael Reinboth ved HiT var ikke tilstede da bildet ble tatt.

”Mors utdanning” viktig
Forskerne fant en klar sammenheng mellom ”mors utdanningsnivå” og barnas kosthold, daglig inaktivitet , KMI-klasse (kroppsmasseindeks)og psykisk helse.

- Mors utdanning var den bakgrunnsvariabelen som viste sterkest sammenheng med de nevnte variablene, fortalte forsker Martin Veel Svendsen fra Sykehuset Telemark.

Rapporten kan ikke si noe om årsaken til denne sammenhengen . Utenom Skandinavia har familienes økonomi vist seg å påvirke barns kosthold og KMI i større grad. Norge har forholdsvis flate lønninger og utdanning er kanskje derfor en viktigere faktor her.

Fysiskaktivitet
Normalvektige i undersøkelsen var generelt mer aktive på fritida enn barn med overvekt og fedme.

- Til tross for dette, gikk barn med overvekt like ofte til og fra skolen som normalvektige, og like mange svarte at de ble like ”svette” i friminuttene som de normalvektige, fortalte førsteamanuensis ved HiT, Ingunn Fjørtoft.

I tillegg konkluderer rapporten med at 7. klassinger er mer fysisk aktive enn 4. klassinger, og at 60 % tilfredstiller nasjonale og globale anbefalinger om fysisk helse. Det er svært positivt, mener Fjørtoft som har vært medforsker og tatt seg av aktivitetsmålingene i undersøkelsen.
- Det er fortsatt et behov for råd og veiledning om kosthold og fysisk aktivitet til barn og foresatte i Telemark , og resultatene indikerer at familier med overvektige barn og familier der mødrene har lavere utdanning kan ha størst utbytte av dette. Her vil skolehelsetjenesten kunne spille en viktig rolle, konkluderte forskerne.

Spre kunnskapen
Det er avdeling for helse- og sosialfag ved HiT og Sykehuset Telemark (ST) som har stått bak undersøkelsen med støtte fra Folkehelseprogrammet i Telemark, HiT, ST og Norges Forskningsråd.

Forskerne hadde invitert involverte lærere og helsesøstre til presentasjon av de siste funnene på høgskolens studiested i Porsgrunn i går. Helsesøstrene som var tilstede ønsket å ta med seg resultatene, og igjen presentere dem for sine skoler.

- Ofte får forskningen kritikk for ikke å nå ut til de som trenger det, men med dette seminar ønsker vi å spre resultater og kunnskap fra forskningen ut i feltet til de som jobber med barn og unge, understreket dekan ved avdeling for Helse- og sosialfag, Kathrine Cappelen i sin innledning til seminaret.