Det betyr imidlertid ikke at all forskning må utføres på helt samme måte. Vitenskapelig arbeid må kunne testes og gjentas av andre forskere. Det finnes forskere som studerer hva som kjennetegner bra vitenskap. Emnet kalles vitenskapsteori.

Vitenskapsteori eller vitenskapsfilosofi er den grenen av filosofien som undersøker vitenskap(ene) og dens/deres struktur. Sentrale vitenskapsteoretiske spørsmål er således: Hva er vitenskap, hva kjennetegner og hvordan oppnås vitenskapelig fremskritt?

Man kan dele inn vitenskapsteorien i deskriptiv og normativ vitenskapsteori. Alternativt kan man foreta en inndeling i forhold til fagene som undersøkes, dvs. i naturvitenskapenes filosofi, samfunnsvitenskapenes filosofi osv., eller – enda mer «finkornet» – i biologiens filosofi, fysikkens filosofi, matematikkens filosofi, psykologiens filosofi, sosiologiens filosofi osv.

Vitenskapsteori har mange berøringspunkter med forskningsetikk, metodologi, erkjennelsesteori, vitenskapshistorie og -sosiologi.

Normativ vitenskapsteori handler om hvordan forskere bør gå frem for å oppnå vitenskapelig fremskritt. En av de mest betydningsfulle vitenskapsfilosofene var Karl Popper, hvis kritiske rasjonalisme danner grunnlaget for forskningen i mange vitenskaper, spesielt de nomotetiske naturvitenskapene.

I deskriptiv vitenskapsteori undersøker man hvordan vitenskapelige oppdagelser faktisk ble gjort, vil man oppdage at metodene som ble brukt ikke alltid er sammenfallende med den normative vitenskapsteoriens «anbefalinger». Her står f.eks. Thomas Kuhns beskrivelser av paradigmeskifter sentralt.

Fra Wikipedia