- Dette kan vi være veldig fornøyde med og det må bety at vi har kvalitativt gode og etterspurte studietilbud, sier rektor Dag K. Bjerketvedt ved Høgskolen i Telemark.

I 2006 hadde Høgskolen i Telemark markedsandel på 2,24 % av søkerne i Samordnet opptak. Da ble det registrert 4872 studenter ved HiT. I år økte markedsandelen av søkere til 2,65%.

Studenttallet for 2007/2008 utgjør 4503 heltidsekvivalenter (100%-studenter). Det er en økning på 60 heltidsekvivalenter sammenliknet med i fjor.

Gode tall for ingeniør og førskole
Avdeling for teknologiske fag har per 1. oktober 560 studenter. Det er en økning på 10 % sammenliknet med 2006. I bunnåret 2002 hadde avdelingen 341 ingeniørstudenter. Det betyr at avdelingen har hatt en fremgang på over 60 % på fem år.

HiT merker fortsatt en tilbakegang på søking til allmennlærerutdanningen, mens førskoleutdanningene har hatt en merkbar fremgang i søkning og studenttall de to siste årene.

Flere telemarkinger blir hjemme
Høgskolen i Telemark henter inn flest studenter i hjemfylket (35,8%) og nabofylkene Vestfold (8,1%) og Buskerud(6,5%).

Oslo er den største konkurrenten til Høgskolen i Telemark. Men mens søkningen til Universitetet i Oslo og Høgskolen i Oslo økte i perioden 2002-2004, viser tall for 2007 at denne tendensen har snudd. 24,2 % av studentene fra Telemark søkte UiO og HiO i 2007 mot 27,4 % i 2005.

35,8 % av søkerne til Høgskolen i Telemark i 2007 er telemarkinger, mot 32,5 % i 2005. Nå velger flere telemarkinger å studere i hjemfylket.

Avdeling for allmennvitenskapelige fag rekrutterer bredest med over 40% av søkerne fra områder utenfor Telemark og nabofylkene. De har også de yngste søkerne med rundt halvparten i aldersgruppen 21 år og yngre.

Trosser godt arbeidsmarked
Selv om arbeidsmarkedet er godt velger mange unge å investere i utdannelse. Tor Erik Steinmoen går 2. året av allmennlærerutdanningen ved Høgskolen i Telemark.

Han har som mange andre en plan med sin utdannelse.

- Jeg trenger denne utdannelsen for å jobbe som lærer og sikter meg inn mot enten barne- eller ungdomskole. Dessuten er mye ufaglært arbeid dårlig betalt, forteller han.

Kate-Elisabeth Hjartsjø går 1. året på gass- og energiteknologi. Hun utdanner seg til ingeniør og valgte å ta seg utdannelse av en helt annen grunn.
- Jeg har jobbet mange år i hjemmesykepleien og ønsket noe helt annet, forteller hun.

Nasjonal oppmerksomhet
Høgskolen i Telemark har hatt suksess på flere områder de siste årene. De gode plasseringene i Norgesmesterskapet i studentbedrift og 1.plassen i Europamesterskapet i 2006 er et eksempel. Opprettelsen av Y-veien som gir elever med yrkesfaglig studieretning og fagbrev lettere inngang til ingeniørstudier er et annet. Opprettelsen av eiendomsmeglerstudiet våren 2007, som brøt BIs mangeårige monopol, og hadde over 350 1. prioritetssøkere til 25 studieplasser, gav HiT også mye nasjonal oppmerksomhet.

- Jeg tror også de fire studiestedene i Telemark er kjent for et godt student- og læringsmiljø. Her opplever man en nærhet mellom lærere, student og medstudenter som mange studenter etterspør, legger rektoren til.