- Med dette prosjektet ønsker vi å bidra til å finne løsninger på vår tids største felles utfordring, nemlig klimautfordringen, sier han.

Dette forskningsprosjektet har grunnlag i den kompetansen på blant annet gass- og energisystemer som høgskolen har bygd opp.

Prosjektet vil også knytte høgskolen enda tettere opp mot den innsatsen som nå gjøres nasjonalt og internasjonalt for å redusere utslippene av klimagassen CO2.

I front internasjonalt
- Norge vil kunne være i front internasjonalt i utvikling av teknologier for CO2-håndtering. Med CO2-prosjektet i HiT vil også våre studenter og ansatte være inkludert i denne internasjonale forskningsfronten, mener dekan Ole Ringdal ved høgskolens avdeling for teknologiske fag.

Han peker også på at dette forskningsprosjektet styrker den kommende doktorgradsutdanningen i gass- og energisystemer. Dette er ett av stegene på veien mot universitetsstatus for høgskolen.

Overvåkning
Generell teknologiovervåkning på dette feltet er et av delprosjektene i HiTs CO2-forskningsprosjekt.

Hoveddelen er forskning på etterrensing av CO2 fra forbrenningsprosesser i gassturbiner eller prosessanlegg i industrien. Utvikling av matematiske datamodeller for beregning av CO2-fangstprosessene er prosjektets tredje hoveddel.

Gassrør
- Investeringskostnader og energiforbruk i disse prosessene reduseres ved detaljert modellering og styring. I Grenland er det store utslipp av CO2, men allerede mye industriell kompetanse på CO2-håndtering. Utfordringene og mulighetene ved et gassrør til Grenland, gjør dette forskningsprosjeketet enda mer aktuelt, sier førsteamanuensis Lars Øy, en av sentrale forskerne i prosjektet.