Med små fortellinger og personlige opplevelser minnet han om at globaliseringen også har gjort betydningen av lokal identitet og tilknytning tydeligere for hver av oss.

Små og nære nettverk
- Vi er vel vant med begreper som finanskapital, realkapital og humankapital. Men når vi vurderer vår plass, ser vi nå mer og mer på sosial kapital, altså betydningen av våre små og nære nettverk, at du har tilgang på folk rundt deg som du kan stole på. Men som utenriksminister unngår jeg å si at "Norge er et lite land", sa utenriksministeren til de godt over 250 tilhørerne.

Jonas Gahr Støre tilbakeviste myten om at alt går så fort og at verden har blitt så stor at det ikke nytter å gjøre noe for den enkelte av oss, eller av Norge som nasjon.

Lokale initiativ nytter globalt
Han brukte det som nå har blitt det store internasjonale barnevaksineprogrammet som eksempel på at lokale initiativ - og tro på at det nytter - gir store resultater.

Dette startet med at daværende AUF-leder Anniken Huitfeldt insisterte på at vaksinering av barn i u-land skulle med i erklæringen til den første Stoltenberg-regjeringen. Snart ble det tverrpolitisk oppslutning i Norge, Bill Gates fattet interesse og spyttet inn svære summer og andre land sluttet etterhvert opp.

Forbud mot klasebomber
Nå omfatter dette programmet 150 millioner barn, og anslagsvis tre millioner barneliv er reddet.

Fra norsk side jobbes det nå for å få en tilsvarende internasjonal mobilisering for et forbud mot klasebomber.

Store omstillinger for landbruket
Han minnet om at Norge har en av de mest åpne økonomiene i verden, unntatt når det gjelder landbruksvarer. Der hører Norge til de mest lukkede.

Nå står vi foran nye, harde tautrekkinger i WTO - verdens handelsorganisasjon. Og Jonas Gahr Støre varslet om at vi må være forberedt på kraftige omstillinger for landbruket.

Kjøttvekta
Et hovedpunkt for norsk utenrikspolitikk er å bidra til en sterk internasjonal rettsorden.

- Det er vi helt avhengig av. Ellers risikerer vi at det er "kjøttvekta" som avgjør relasjonene landene i mellom, advarte han.

Det andre hovedpunktet er at Norge - også som land - skal være sine venners venn. Natomedlemskapet og det nære samarbeidet med EU er ledd i dette.

- Men vi utvikler også nye vennskap, som India, Sør-Afrika og Brasil.

Bistand til èn prosent av norsk BNP
En tredje hovedtanke bak utenrikspolitikken er Norges bidrag til freds- og forsoningsprosesser i konfliktområder.

- Målet er at vi skal bruke èn prosent av bruttonasjonalproduktet til bistand og slikt forsoningsarbeid. Dit skal vi, understreket han.