- Bryter med myten om syngedama

- Vi ser nå at kvinnelige artister tar skrittet videre fra å skrive musikk - til å produsere den. Ved å gjøre ting selv oppnår de en større grad av musikalsk ”kred”, forteller doktorgradstipendiat Anne Lorentzen ved Høgskolen i Telemark. Hun er i innspurten av doktorgradsavhandlingen om musikk, kjønn og musikkteknologier.

Doktorgradsstipendiat Anne Lorentzen.
ikon zoom

Anne Lorentzen er doktorgradsstipendiat ved Høgskolen i Telemark og har siden 2003 forsket på Musikk, kjønn og musikkteknologier.

Basert på 30 intervjuer med unge kvinnelige og mannlige artister ser hun en tendens til at de kvinnelige artistene inntar miksepulten og spakene i større grad.

Og det er spesielt – for i norsk musikkbransje har kvinner ofte fått rollen som ”syngedamer”. Det er en betegnelse med en rekke negative assosiasjoner og signaliserer en myte om musikalsk avhengighet av produsenter og låtskrivere.

Sin egen platedirektør
Innenfor musikkmiljøer er det ingen tvil om at det gir ”kred” å delta i produksjonen. Behersker man å skrive låter, fremføre dem, produsere og mikse sin egen musikk så fremstår man som om man har en større grad av musikalsk kontroll. Hvis man i tillegg kan spille flere instrument, slik som enkelte artister gjør, er man fullt og helt sin egen ”herre”. Platesalget er ikke så vesentlig for å fremstå som musikalsk troverdig, mener Lorentzen. Men det musikalske resultatet bør selvsagt også bli bra, hvis ikke kan man bli sett på som litt vel overmodig.

- Gry Jannicke Jarlum, alias J-Diva, Anne Grete Preus, Anja Garbarek, Kari Rueslåtten, Beate Lech, Anneli Drecker, Aggie Peterson, Marit Larsen, Joanna Demker, Unni Wilhelmsen, Mira Craig, og nå sist ut Silje Nes, er eksempler på norske artister som i større eller mindre grad har tatt kontrollen på produksjon av egen musikk. Noen av dem er også sine egne platedirektører, en annen trend som føyer seg inn i det samme bildet, legger hun til.

Behersker teknologien
- Musikkproduksjon har lenge vært en mannsdominert greie. Men stadig flere jenter prøver å bryte med en tradisjonell artistrolle. I det øyeblikket du begynner å beherske teknologien selv oppnår du en større grad av kontroll over musikkens lydbilde. Du kan også gjøre deg bedre forstått i samhandling med samarbeidspartnere, for eksempel når en plate skal mikses. Dette er viktig, ikke minst fordi det har skjedd en forskyving i forståelsen av musikken i retning av lyden selv, forklarer Lorentzen som også underviser i kulturstudier ved HiT.

Teknisk kunnskap innebærer derfor en større grad av makt. Tradisjonelt er det menn som har hatt denne kunnskapen. Når også kvinner får tilgang til denne teknikken og kan forhandle om hvilken ”sound” musikken skal ha, forandres også maktbalansen i studioet.

Ansvarlig for nettsiden Ingvild Gjone Sildnes - 07.03.2008