Kartleggingen viser hvordan framtida for omsorgstjenestene ser ut på tegnebrettet i kommune-Norge.

Rapporten ble lagt fram på et seminar som departementet arrangerte i Sandvika onsdag.

Etter 2015
Utfordringene er store. Tallet på eldre vil vokse kraftig etter 2015.

Og Stortinget har bedt kommunene både å komme ajour med dagens behov og ikke minst å forberede tjenstetilbudene på de sterkt økende behovene framover.

Kartleggingen dekker alle landets kommuner.

Lite konkrete
Omsorgsområdet har i dag blitt det største tjenesteområdet i norske kommuner.

Planleggingen er i gang i de fleste kommunene. En tredjedel av dem har allerede vedtatt eller er i ferd med å vedta planer for omsorgen i sin kommune.

- Men planene er gjennomgående lite konkrete, sier Per Gunnar Disch, som også har skrevet rapporten sammen Einar Vetvik ved Diakonhjemmet Høgskole.

Mer kompetanse
Svarene i kartleggingen indikerer at kommunene i tillegg til å øke kapasiteten vil satse mye på kompetanseutvikling, medisinsk samhandling og aktiv omsorg.

Flertallet av kommunene vil holde holde tallet på institusjonsplasser på dagens nivå.

Men likevel planlegger så mye som en fjerdedel av kommunene å redusere tallet på institusjonsplasser for aldersgruppa over 67 år.

Flere omsorgsboliger
Det er åpen omsorg som er det store satsingsområdet for de aller fleste kommunene. Det vil i praksis si å bygge vesentlig flere omsorgsboliger.

De fleste kommunene rapporterer at de ser på familiens innsats i omsorgen som svært viktig. Dette gjenspeiler seg imidlertid i mindre grad i omsorgsplanene fra kommunene.

- Vi ligger godt an
- Oppgavene er ikke uoverkommelige. I forhold til samfunnets ressurser og vår demografiske situasjon ligger vi mye bedre an enn de fleste andre land, sier Per Gunnar Disch.

Gir råd til kommunene
Basert på funnene i kartleggingen gir rapporten følgende råd:

• Det kommunale plansystemet må endres og kapasitet og kompetanse for planlegging må styrkes.
• En udogmatisk vurdering av omsorgsbehovet i forhold til balansen mellom institusjoner og åpen omsorg må gjennomføres og nedfelles i konkrete standarder.
• Familieomsorgens og den frivillige innsatsens rolle må avklares og konkretiseres for å finne en bedre samhandling mellom det offentlige og sivilsamfunnet.
• En nøktern debatt om flere private løsninger som bidragsytere til det totale bildet, bør finne sted.
• Kommunenes ressursgrunnlag må styrkes økonomisk og organisasjonsmessig. Konkret gjelder det statlige bevilgninger og endret kommunestruktur.
• Omsorgsyrkene må gjøres mer attraktive slik at rekrutteringsoppgaven har utsikter til å lykkes. Konkret gjelder det lønn, arbeidsmiljø og faglig miljø.

Kartleggingen er gjort i regi av Senter for omsorgsforskning - Sør, som Høgskolen i Telemark og Universitetet i Agder står bak.