Gjensidig nyttig vennskap
Frivillige studenter deler gladelig av fritiden sin for barn med minoritetsbakgrunn i Grenland. Noen timer hver uke knyttes vennskapsbånd via en mentorordning der studentene skal ta med barna på aktiviteter for å bli venner, skape tillitsforhold og bedre barnas sosiale ferdigheter.
GODE VENNER: Student og mentor Admir Zulic og Haor fra Vestsiden skole trives godt sammen. De har truffet hverandre via prosjektet Nattergalen.
Det er andre året Høgskolen i Telemark deltar i prosjektet Nattergalen.
Hensikten er å gjøre studentene mer kjent med barn og familier med minoritetsbakgrunn, og barna skal inspireres til å fullføre skolen og ta høyere utdanning.
I år stiller sytten studenter opp og gir av sin tid. Alle studentene i prosjektet studerer ved studiet Barnevern i et flerkulturelt samfunn.
- Av mentorene er fem gutter, og flere har minoritetsbakgrunn selv, forteller prosjektkoordinator ved HiT, Michelle Bettina Csango.
Spennende møte mellom mentor og barn
Barna er i alderen åtte til tolv år, og kommer fra Vestsiden barneskole i Porsgrunn og Stigeråsen skole i Skien. De får tildelt hver sin mentor. Den ivrige prosjektkoordinatoren forteller at det er stor stas når mentorene møter barna for første gang.
- Vi bruker tid på å finne riktig match mellom barn og student, slik at ordningen skal bli best mulig, sier Csango.
Finner på masse gøy sammen
Mentorene skal være en venn og et forbilde. Studenten og barna bestemmer selv hva de skal gjøre sammen.
De skal lære av hverandre, ha samtaler om ulike tema, delta på fritidsaktiviteter sammen, få et verdifullt innblikk i hverandres verden og ikke minst ha det trivelig sammen.
- Noen av barna har ikke voksne å gjøre mange av disse tingene med fra før, og kan dermed lett falle utenfor, forteller hun videre.
- Ved hjelp av denne ordningen får de kanskje mer selvtillit og kunnskap som vil hjelpe dem på veien videre, utdyper hun.
Fordelene for studentene
I tillegg til å knytte mange nye vennskapsbånd får studentene opplæring og undervisning i det å være mentor.
De får også trening i å kommunisere med barn og får bedre innsikt i hverdagen til barn og familier med minoritetsbakgrunn. Denne erfaringen kvalifiserer til 5 studiepoeng. I tillegg får studentene en bitteliten påskjønnelse på 5000 kr.
- Studentene som er med på dette gjør det ikke for pengene, for å si det slik, sier Csango.
- De som er med på dette gjør det fordi det gir mening. Det er åpne, lærevillige studenter som er genuint interesserte i barn og utfordringene i et flerkulturelt samfunn, forteller hun.
Hun hevder også at de studentene som har vært med i dette prosjektet stiller svært sterkt når de søker på jobb senere.
Bakgrunn
Tall fra Statistisk sentralbyrå viser at fire av ti unge med minoritetsbakgrunn ikke fullfører videregående opplæring, og at de oftere er i kontakt med barnevernet enn majoritetsbarn, og at de står for den største klientøkningen.
Samtidig viser tall fra Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling (OECD) at fire av ti førstegenerasjonsinnvandrerbarn mangler elementære matematikkferdigheter og har dårlige leseferdigheter.
For å bidra til å løse noen av disse problemene satte Barne- og likestillingsdepartementet høsten 2008 i gang prosjektet Nattergalen ved åtte universiteter og høyskoler.
Gjennom prosjektet vil barn med minoritetsbakgrunn få mulighet til å bli bedre i norsk, få bedre selvtillitt, og ikke minst bli stimulert til å prioritere utdanning.
Dette er alle viktige faktorer for å lykkes med skolen, med tanke på at barn med minoritetsbakgrunn ofte har et annerledes utgangspunkt enn barn med majoritetsbakgrunn.
Vyer for fremtiden
Michelle Bettina Csango har vyer for fremtiden.
- Jeg håper det ikke trenger å være begrensninger på hvilke studier vi rekrutterer mentorer fra, sier hun.
– Mentorer brukes overalt nå, ikke minst i arbeidslivet, og således kunne dette vært en fin erfaring for flere, fortsetter hun.
Ansvarlig for nettsiden Hege Schjøth Øverås - 26.10.2009