- Prosjektet har fått tittelen ”pyrowater” og skal undersøke fysiske, kjemiske og biologiske effekter av skogbrann i ni innsjøer i Mykland, forteller prosjektleder og professor Espen Lydersen ved Høgskolen i Telemark.

Vannfaglig ekspertise
Universitetet i Oslo, Universitetet i Agder, Universitetet for Miljø- og Biovitenskap, Norsk institutt for vannforskning, og Institutt for Energiteknikk er aktive samarbeidspartere i prosjektet.

I prosjektet er det også bevilget penger til en doktorgradstilling som vil være tilknyttet Høgskolen i Telemark.

I tillegg vil masterkandidater fra de ulike deltakende institusjonene inngå. Fagfolkene som deltar er blant Norges mest renommerte innen sine felt, noe som borger for høy kvalitet både med tanke på faglig kvalitet og veiledning.

Ved å stå sentralt i dette prosjektet vil Høgskolen i Telemark kunne bli en hovedbidragsyter med kunnskap om effekter av brann på akvatiske miljøer i Norge, både nasjonalt og internasjonalt.

Ønsker mer rekruttering til vannfaglig forskning
- Implementeringen av EUs rammedirektiv for vann medfører at vannfaglig kompetanse vil bli svært etterspurt i de nærmeste årene, forteller Lydersen.

- Prosjektet er også et delmål mot å etablere et enda tettere samarbeid mellom utdanningsinstitusjoner og forskningsinstitutter i Norge, i et ”Inland Water Science Network”.

Prosjektdeltakerne vil derfor sammen søke Forskningsrådet om en Forskerskole i 2010. Den vil være bærebjelken i dette nasjonale senteret innen ferskvannøkologi, fortsetter han.

Forskere strømmer til brannflaten
Det er nå ett år siden skogbrannen herjet i Froland i Aust-Agder. 26 kvadratkilometer skog brant opp. Denne skogbrannen var den største i Norge på mer enn 100 år.

Om kort tid vil rundt halvparten av brannområdene fredes. Hovedmotivet for vernet er forskning. Forskerne får derfor en unik mulighet til å gjennomføre spennende undersøkelser.

Skogbrann på vondt og godt
Skogbrann er uhyggelig og kan være svært dramatisk når brannen herjer i nærheten av bebyggelse, og etterlater seg et tilnærmet dødt og forkullet naturmiljø.

Men opp av asken kommer nytt liv, og planter og dyr synes raskt å tilpasse seg og trives i den næringsrike asken.

Bortsett fra dramatikken direkte knyttet opp til selve brannen, kortsiktig reduserte tømmerinntekter og kortsiktige negative effekter på flora og fauna, venter vi svært mange positive effekter på naturen i årene som kommer.

- Vi har en rekke planter og dyr, som er avhengig av brann for å formere seg. Det blir også spennende å følge endringene av miljøgifter som tjærestoffer (Polysykliske Aromatiske Hydrokarboner, PAH) og kvikksølv i fisk og andre akvatiske organismer, som en direkte og indirekte effekt av brannen, forteller Lydersen.

- Disse resultatene er viktige fordi vi har lite kunnskap om effekter av skogbrann på akvatiske miljøer, spesielt i Norden, men også fordi klimaendringene trolig vil medføre hyppigere skogbranner i årene framover.

- Da er det viktig at miljøforvaltningen har den kunnskapen som trengs, slik at brannområder kan bli forvaltet på en best mulig miljømessing måte i framtiden, sier han avslutningsvis.