Høgskoledirektør Nils Røttingen og professorene Dag Eimer, Klaus Joachim Jens og Morten Chr. Melaaen er stolte over at CO2-forskningsmiljøet ved HiT og Tel-Tek nå har fått hele 29 millioner kroner til to store prosjekter. Forsøksriggen bak dem er bygd av ingeniørstudenter. De involveres også i forskningen.

Fangst og lagring av klimagassen CO₂ er blant de største utfordringene i kampen mot global oppvarming.

Internasjonalt store
Forskningsmiljøet ved Høgskolen i Telemark og Tel-Tek er nå bygd opp til å bli et av de store, også i internasjonal sammenheng, på sitt felt innen CO₂-fangst.

Med sin satsing på gasskraftverk legger norske myndigheter stor vekt på å få utviklet økonomisk konkurransedyktige løsninger for å fange og lagre CO₂.

20 prosent til Telemark
Mye av satsingen styres via Norges forskningsråd. Nylig fordelte rådet 150 millioner kroner til CO₂-prosjekter. Etter hard konkurranse med andre sentrale forskningsmiljøer gikk nesten 20 prosent av potten til det felles forskningsmiljøet i Telemark.

Av de samlet drøye 29 millioner kroner til CO₂-prosjektene i Telemark bidrar norske og internasjonale industriselskaper med rundt 3,5 millioner.

Studenter med i toppforskningen
- Vi trekker også studentene våre aktivt med i denne banebrytende forskningen og i disse prosjektene, sier professor og instituttleder, Morten Chr. Melaaen.

Blant annet er en avansert forsøksrigg for CO₂-forskningen bygd opp av bachelorstudenter i ingeniørfag.

- Det som karakteriserer mange av våre studenter er at de har yrkesfaglig bakgrunn før de startet studiene. Det har både studentene og vi god nytte av, sier Melaaen.

Anerkjennelse
- Tildelingen av de til sammen 29 millionene er jo en skikkelig anerkjennelse av den toppkompetansen som dette miljøet representerer, sier høgskoledirektør Nils Røttingen ved Høgskolen i Telemark.

Han peker også på at forskningsmiljøet skiller seg ut ved å ha lykkes i trekke til seg fagfolk som kombinerer topp internasjonal akademisk kompetanse med bred industriell erfaring og forståelse.

Trenger mer kunnskap
- Vi trenger enda mer dyptgående forståelse av de kjemiske prosessene som skjer når vi skiller ut CO₂ fra avgassene etter forbrenningen av olje, gass eller kull. Og vi trenger mer kunnskap om hvordan denne utskillingen og viderebehandlingen kan gjøres både mer rasjonell og kostnadseffektiv, sier professor Dag Eimer, en av prosjektlederne.

Kraftverk drevet med kull, olje eller gass slipper ut store mengder av klimagassen CO₂. Hele 40 prosent av verdens kraftproduksjon skjer i kulldrevne kraftverk.

Forskningslaboratorium
Høgskolen i Telemark og Tel-Tek er nære samarbeidspartnere, og sammen med Statoil åpnet de i fjor et svært avansert forskningslaboratorium rettet spesielt mot CO₂-forskning. Dette laboratoriet er i hyppig bruk både av forskerne i høgskolen og Tel-Tek og av forskere fra industrien.