Mennesker med minoritetsbakgrunn har et annet sykdomsbilde enn etniske nordmenn, og de kommunale omsorgstjenestene er ikke godt nok forberedt på dette. Det kommer frem i rapporten utgitt av Senter for omsorgsforskning Sør .

Det er senorrådgiver Per Gunnar Disch ved HiT og professor Halvor Fauske ved Høgskolen i Lillehammer som har utgitt rapporten ”Omsorgstjenestens mange mellommenneskelige møter – om omsorgstjenestens møte med mennesker med innvandrerbakgrunn” på oppdrag av Helsedirektoratet.

Vinje er unntaket
De tar for seg regionene Vestfold, Buskerud, Telemark, Vest-Agder og Aust-Agder. Og konklusjonene er klar - bare noen få kommuner er forberedt på det økende antall eldre med innvandrerbakgrunnsom vil trenge kommunale helsetjenester om en ti års tid.

- Jo større kommunene er desto bedre forbredt er de – noe som har en bakgrunn med kompetansesammensetningen i kommunen. Unntaket er nok eksempelvis Vinje kommune som over lengre tid har jobbet med flerkulturalitet, forteller Disch.

Et annet sykdomsbilde
Mennesker med innvandrerbakgrunn har ofte et annet sykdomsbilde enn etnisk norske. De har blant annet flere tilfeller av diabetes, magesår og høyt blodtrykk. De har også lavere levealder enn nordmenn.

- Respondentene i undersøkelsen som er enhetsledere mener de har behov for mer kunnskap om sykdomsbildet, ulike type ritualer, matkultur og en generell kulturforståelse. Kommunikasjon er også en utfordring, og det er også et stort behov for opplæring i bruk av tolk og det å benytte tolketjenester, forteller Disch.

I utdanningen
Ved HiTs Fakultet for helse- og sosialfag går det i overkant av 1000 studenter, av disse har ca. 5% ikke vestlig-bakgrunn.

- Det er et stort behov for kompetanseutvikling innen feltet og som høgskole er dette noe vi må ta innover oss. Vi har et økende innslag av studenter med innvandrerbakgrunn og disse vil utfordre oss og bli en viktig ressurs for å videreutvikle utdanningene våre, mener Disch,