Høgskolen i Telemark

2 Definisjon av sentrale begreper

I dette avsnittet gis det definisjoner av sentrale begreper som benyttes i kvalitetshåndboken. Begrepene er ordnet i alfabetisk rekkefølge.

Aggregering av kvalitative data betyr en bearbeidet og forenklet videreføring av hovedinnhold, hovedtendenser og spesielle utslag i de kvalitative vurderingene, dvs. en fortolkende oppsummering. (NNR-rapport 08/2002).

Aggregering av kvantitative data betyr oppsummering av data fra ett nivå til ett eller flere høyere nivåer.

Akkreditering er en faglig bedømmelse av en høyere utdanningsinstitusjon og de studier den tilbyr. Akkreditering, eller en positiv bedømmelse, er i henhold til lov om universiteter og høgskoler en forutsetning for at en institusjon skal kunne tilby et studium. Hovedvekten skal legges på institusjonenes systemer for kvalitetssikring. Formålet med akkreditering er godkjenning. Departementet har tillagt myndigheten til å foreta akkreditering

til et eget organ for akkreditering og evaluering (Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (NOKUT)). (NNR rapport 07/2002)

Emne: Begrepet dekker den minste studiepoenggivende enhet som kan inngå i et studie-program eller en grad. Et emne vurderes særskilt, og sluttkarakteren blir ført på vitnemål/karakterutskrift. (Eksamensforskriften ved HiT)

Emnebeskrivelse: Emnebeskrivelser gjelder de enkelte emner et studieprogram er sammensatt av, og gir en nærmere beskrivelse av innhold, læringsmål, organisering,

vurderingsformer og pensumlitteratur. Emnebeskrivelser skal foreligge ved avdelingens behandling av studie- og fagplaner. (Eksamensforskriften ved HiT)

Emnekarakter er karakteren for et emne, og skal føres på vitnemål/karakterutskrift. Karakteren framkommer som et vektet gjennomsnitt av delkarakterene i vedkommende emne, der slike delkarakterer benyttes. (Eksamensforskriften ved HiT)

Eksamen: Som eksamen regnes det samlede vurderingsgrunnlaget som fører fram til en karakter. (Eksamensforskriften ved HiT)

Ekstern evaluering (ofte kalt audit) brukes om et evaluerende ettersyn med institusjonenes samlede kvalitetsarbeid. Evalueringsobjektet er her kvalitetsarbeidet og ikke selve utdanningskvaliteten. Den eksterne evalueringen har vært rettet mot ledelses- og institusjonsnivået. Den tar hensyn til den variasjon som eksisterer i institusjonenes kvalitetsarbeid. Dermed tar den også institusjonenes eget ansvar for kvalitetssikring og utvikling på alvor. Ekstern evaluering kan basere seg på forutgående selvevaluering og tar vanligvis utgangspunkt i felles retningslinjer. (NNR rapport 07/2002)

Fagplan: Fagplan benyttes som betegnelse på det spesifikke utdanningsopplegget ved høgskolen, og er basert på nasjonale rammeplaner. Fagplanen skal beskrive faglig innhold med pensumlitteratur, vurderingsformer, krav for å gå opp til eksamen, studieprogrammets organisering og progresjon, eventuelle praksisformer, samt forhold mellom teori og praksis. (Eksamensforskriften ved HiT)

Inntakskvalitet er knyttet til de forkunnskaper og andre forutsetninger som studentene har.

Kvalitetssystem foreligger når kvalitetsarbeidet er forankret i institusjonelle mål og planer, hvor sentrale rutiner på ulike nivåer er beskrevet og det er etablert rapporterings- og oppfølgingsrutiner på alle nivåer og mellom nivåene. (NNR rapport 07/2002)

Kvalitet: I hvilken grad en samling av iboende egenskaper oppfyller krav. (ISO 9000)
Kvalitetssikring omfatter arbeidet med å sikre at kvaliteten oppnår gitte minimumskrav.

Kvalitetstiltak vil bli brukt om konkrete tiltak rettet mot studie- og læringsmiljø, dvs. endringer som institusjonen iverksetter når det gjelder studieplaner, undervisning, rammer og fagligsosiale aktiviteter. (NNR rapport 07/2002)

Læring: Ulike prosesser som utvikler kunnskaper, ferdigheter og holdninger.

Programkvalitet er knyttet til studietilbudet, undervisningen og de ansattes kompetanse.

Rammekvalitet er knyttet til ressurser, strukturer, regler m.v.

Rammeplan: Rammeplan er betegnelsen for en nasjonal plan som beskriver mål for, omfang av, innhold i og organisering av studieprogrammer, samt eksamensordninger. Rammeplaner fastsettes av departementet. (Eksamensforskriften ved HiT)

Resultatkvalitet er knyttet til sluttproduktet i form av læringsresultat.

Selvevaluering tar utgangspunkt i felles retningslinjer for ekstern evaluering eller audit, egne planer og målsettinger på området og egenrapporter fra kvalitetsarbeidet for de årene som omfattes av syklusen. Selvevalueringsrapporten skal være analyserende, konkluderende og konstruktiv, dvs. den må vurdere svakheter og styrker samt antyde tiltak for det videre kvalitetsarbeidet. Selvevaluering er en viktig del av vurderingsgrunnlaget, samtidig som den skal fremme lærestedets egen utvikling. (NNR rapport 07/2002)

Student: Som student regnes den som er tatt opp til ett av høgskolens studieprogrammer, og som derfor har studierett i samsvar med universitets- og høgskolelovens § 3-7 til § 3-10. (Eksamensforskriften ved HiT)

Studieplan: Studieplan benyttes som betegnelse for en plan med nærmere beskrivelse av innhold i og organisering av studieprogrammer som ikke omfattes av nasjonale rammeplaner. Studieplaner skal beskrive mål, studieprogrammets varighet, omfang og nivå, arbeids- og undervisningsformer, forhold mellom teori og praksis og vurderingsformer. (Eksamensforskriften og doktorgradsforskriften ved HiT)

Studieenhet: Et studieprogram, et hovedemne eller flere hovedemner som hører sammen faglig eller organisatorisk. Minste mulige studieenhet er et separat ”emne” med egen eksamen.

Studiekvalitet: Det gis ingen enkel entydig definisjon av begrepet. Tre forhold står likevel sentralt: kvalitet slik den framstår for studenten, slik den tilfredsstiller anerkjente faglige mål, og slik den gir utdanningene samfunnsmessig relevans i vid forstand. (NOKUTs kriterier for evaluering av kvalitetssikringssystemer)

Studiepoeng: Studiepoeng er et mål for omfanget av et emne i forhold til normert studietid. 60 studiepoeng tilsvarer ett års normert arbeidsinnsats på heltid for en student. (Eksamensforskriften ved HiT)

Studieprogram: Begrepet anvendes om et ett- eller flerårig studieløp som det er særskilt opptak til, som har et definert innhold i henhold til fag- eller studieplan, og som fører fram til en avsluttet eksamen eller grad. Et studieprogram er i regelen sammensatt av flere emner. (Eksamensforskriften og doktorgradsforskriften ved HiT)

Undervisning: All faglig virksomhet rettet mot studentene for å utvikle kunnskaper, ferdigheter og holdninger.