Ordning med arbeidsplaner for undervisnings- og forskningspersonale

1. Innledning

Arbeidsplanordningen skal oppfattes som et planleggingsverktøy, ikke som et nøyaktig mål for personalets tidsbruk. Den skal også bidra til kartlegging av faktisk tidsbruk og være et ressursfordelingsverktøy, der det må være en viss frihet innenfor fastsatte rammer. Videre er den et verktøy for utvikling av kompetanse. Ordningen består av en planleggingsdel og en rapporteringsdel, som begge er like viktige.

Arbeidet med å utvikle arbeidsplanene til gode redskaper for planlegging, ressursfordeling og kompetanseutvikling vil være en kontinuerlig prosess. Arbeidsplanene vil måtte endres i tråd med nye krav og forventninger, og i en stadig dialog mellom tilsatte og ledelse.

Det er ikke meningen at arbeidsplanordningen skal brukes til å fasttømre visse former for undervisning eller til å hindre utviklingen av nye læringsformer. Kvalitetsreformen tilsier utstrakt bruk av veiledning og andre undervisningsformer enn forelesninger. Erfaringsmessig er det lettere å kvantifisere kjente undervisningsformer/arbeidsformer enn å sette normer for eksempel IKT-baserte læringsopplegg. Inntil videre må det derfor i større grad brukes skjønn når slike oppgaver skal planlegges. Det oppfordres likevel til å ta slike arbeidsformer i bruk for å skaffe erfaring som senere kan danne basis for nye måter å planlegge bruk av arbeidstid.

Det er grunn til å understreke at når det i den enkelte arbeidsplan er beregnet en samlet tidsressurs for et fag eller et emne, er det denne som er det avgjørende. Instituttleder tildeler tidsressurs for et fag eller emne, og drøfter med faglærer hvordan denne ressursen best kan tas ut. Dette må gjøres før arbeidsplanen settes opp. Innenfor denne tidsressursen er det i prinsippet stor fleksibilitet. Hvordan den enkelte tilsatte anvender denne tidsressursen er først og fremst et pedagogisk spørsmål, dernest et praktisk spørsmål som gjelder timeplan, romfordeling osv. Det er ikke meningen at en tildelt ressurs skal bety at en er bundet til bestemte undervisningsformer i utgangspunktet. Det ligger for eksempel ingen føring i retning av at det skal brukes mye forelesninger der fagets/emnets karakter eller studentenes behov tilsier at veiledning er den mest relevante undervisningsform. Også etter at timeplanen er lagt, og det framgår av arbeidsplanen at en lærer for eksempel har x antall forelesninger, kan situasjonen endre seg slik at det er mer aktuelt å bruke andre undervisningsformer. Men det kan ikke påregnes ekstra ressurser utover det som arbeidsplanen har satt som norm for det arbeidet som skal gjøres. Den enkelte tilsatte må forholde seg til rammene for arbeidet.

Det er heller ingen ting i veien for at lærerressurser kan slås sammen for en gruppe lærere som fordeler emner og arbeidsmåter innenfor ressursen seg imellom, etter avtale med instituttleder. Det som er viktig, er at det er rom for mange og fleksible måter å anvende tidsressursen på innenfor disse retningslinjene, og at tidsressursen må anvendes slik at det er til det beste for studentene, samtidig som den både gir en rimelig fordeling av undervisningsoppgaver gjennom året, og gir tid for egenutvikling og FoU for de tilsatte.

2. Formål

Formålet med arbeidsplanordningen - forstått som både planleggingen på forhånd og rapporteringen i etterkant - er

· å få oversikt over pålagte og ønskede oppgaver for undervisnings- og forskningspersonalet sammenholdt med tildelte ressurser til avdelingene, for på den måten å fordele disse oppgavene rettferdig. Oppgavene skal fordeles mest mulig rimelig - både med hensyn til mengde og type - mellom de enkelte tilsatte og innbyrdes mellom institutter og avdelinger.

· å være et redskap til å utnytte personalets kompetanse og arbeidskapasitet og bidra til å realisere høgskolens mål og løse høgskolens oppgaver, slik dette kommer til uttrykk i høgskolens plandokumenter.

· å utvikle den samlede kompetansen ved høgskolen og sørge for at personalet kan holde seg faglig oppdatert

2.1 For de tilsatte

For den enkelte tilsatte skal arbeidsplanen gi oversikt over hvilke arbeidsoppgaver hun/han har ansvar for å utføre i løpet av planperioden, og hvilke ressurser en har til dette. Ordningen skal dessuten dokumentere på hvilken måte/hvilket omfang oppgavene ble utført.

Ordningen skal sikre den enkelte tilsatte anledning til egen utvikling og faglig fornyelse. Det er videre et mål å sørge for at arbeidsbelastningen fordeles mest mulig jevnt over året.

2.2 For instituttet

Arbeidsplanene og rapportene skal gi oversikt over oppgaver og være et redskap for å fordele tilgjengelige fagressurser i forhold til de tildelte oppgaver, slik at personalets kompetanse mest mulig kommer til nytte og at ressursene benyttes og utvikles effektivt.

2.3 For avdelingen

Ordningen har de samme formål på avdelingsnivå som på instituttnivå.

I tillegg skal ordningen bidra til å gi oversikt over relativ ressursbruk mellom instituttene, og gi noe av den kunnskap og bakgrunn for å fordele ressurser til ulike formål.

2.4 For institusjonen

Ordningen har de samme formål på institusjons- som på avdelingsnivå.

I tillegg skal ordningen gi ett av flere utgangspunkter for å sammenlikne ressursbruk mellom avdelinger og studier.

3. Grunnlag for beregning av tidsbruk

Hver tilsatt i full stilling har et arbeidsår på netto 1687,5 timer. For tilsatte over 60 år reduseres årsverket med 37,5 timer til 1650 timer. En undervisningstime på 45 minutter beregnes som 1 times undervisning i arbeidsplanen. Til de øvrige oppgaver beregnes tiden time for time.

4. Oppgavekategorier

Oppgavekategoriene som arbeidsplanene og –rapportene deles inn i, er

• undervisning og veiledning
• eksamens­arbeid/sensur/vurdering av studentprestasjoner
• faglig/pedagogisk fornyelse
• FoU /kunstnerisk-kreativ virksomhet
• formidling, herunder bidrag til innovasjon og utviklingsarbeid i samfunns- og næringsliv
• administrasjon, utredningsarbeid, reiser
• andre oppgaver

Den enkelte avdeling kan, dersom den finner det ønskelig, utarbeide nærmere spesifikasjoner av oppgavekategoriene. Disse kan brukes internt for å gi mer detaljert informasjon om den enkeltes arbeidsoppgaver. Slike lokale spesifikasjoner fastsettes etter drøftinger med lokale tillitsvalgte.

Det skilles ikke i arbeidsplanene og – rapportene mellom arbeid direkte for høgskolen og arbeid tilsatte gjør for eksterne oppdragsgivere på vegne av høgskolen. Det forutsettes at arbeid for eksterne oppdragsgivere skjer i samsvar med aktuelle regler fastsatt i høgskolens økonomihåndbok.

4.1 Undervisning og veiledning

I denne sammenheng brukes begrepet undervisning om læringsrelaterte oppgaver i vid forstand. Det må fastsettes lokalt hvor en konkret aktivitet hører hjemme. Noen undervisningstyper er:

”Forelesning": benyttes om en undervisningsform som i hovedsak består av at læreren presenterer et fagstoff for studentene i komprimert form og med fokus på nøkkeltema for forståelse av det aktuelle stoffet. Ansvaret for forberedelse og presentasjonsform ligger hos læreren.

"Seminar": benyttes om en i større grad dialogpreget formidlingsform, der studenter og lærere kan ha et delt ansvar for forberedelse og bidrag til gjennomgang av et fagstoff. Hovedansvaret for tilretteleggelse, ledelse og framdrift ligger likevel hos læreren.

"Veiledning": benyttes om en arbeidsform som tar utgangspunkt i - eller legger opp til - studenters egenaktivitet i form av praktisk øving, prosjektarbeid, oppgaveskriving o.l., og der lærerens oppgave er å initiere, respondere og rettlede studenten(e)s aktivitet. I veiledning inngår også ordinær kontakt med enkeltstudenter og nettbasert veiledning.

En rekke andre former for undervisning, som f. eks. ekskursjoner og IKT-basert undervisning, fanges ikke opp av disse beskrivelsene.

I kategorien ’undervisning og veiledning’ inngår også

• tilrettelegging av undervisning
• studieevaluering og revisjon av studier og undervisningsopplegg
• faglig/pedagogisk utviklingsarbeid (dersom dette ikke naturlig kan føres opp under FoU).

4.1.1 Praktisk ordning

Undervisnings- og veiledningsoppgaver føres opp i planer og rapporter med omregnings­faktorer.

For forelesninger og seminarundervisning skal

omregningsfaktoren fastsettes innenfor følgende ramme: 2 - 4 t.

For veiledning skal

omregningsfaktoren fastsettes innenfor følgende ramme: 1 - 3 t.

Omregningsfaktorene 4 t. og 3 t. er å anse som maksimalfaktorer som bare skal benyttes i forbindelse med første gangs undervisnings- og veiledningsoppgaver, herunder første gangs tilrettelegging av undervisning og veiledning på engelsk, dvs. originalbidrag.

Føring av tidsbruk for andre typer undervisning, for eksempel IKT-basert undervisning, avklares ved behov av faglig ledelse i samråd med de ansatte på angjeldende fagområder. Prinsippene for dette fastsettes etter drøfting med de ansattes organisasjoner.

Fag og antall studenter oppgis i rapportdelen. Om nødvendig kan typen av undervisning eller veiledning beskrives nærmere, gitt at særlig seminarundervisning kan variere sterkt m.h.t. innhold og behov for for- og etterarbeid fra lærerens side, og gitt at den faglige utviklingen som undervisningen skal fange opp skjer raskere på noen felter enn på andre.

Forberedelse og utvikling av undervisningsopplegg/fag som ennå ikke er satt i gang, føres opp i planen med et anslag om hvor mange timer den tilsatte regner med å bruke på det i planperioden, og i rapporten med et omtrentlig timeantall. Om ønskelig kan dette arbeidet beskrives kort.

Store avvik mellom planlagt og faktisk tidsbruk bør kommenteres.

4.2 Eksamens­arbeid/sensur/vurdering av studentprestasjoner

I denne oppgavekategorien inngår

a) arbeid knyttet til vurderinger underveis i studieløpet så som

• utarbeidelse av underveisoppgaver av ulike slag
• retting/vurdering av oppgavebesvarelser og prosjekter
• uformell veiledning som ikke naturlig går under kategorien undervisning
• mappeevaluering

b) arbeid knyttet til formelle eksamener så som

• utarbeidelse av eksamensoppgaver
• planlegging, avvikling og sensur
• vurdering og godkjenning av praksisperiode

4.2.1 Praktisk ordning

For hver type eksamens­arbeid/sensur/vurdering føres opp fag, anslått (i planen) og faktisk (i rapporten) antall studenter og arbeidets/sensurens/vurderingens art.

4.3 Faglig/pedagogisk fornyelse

Med faglig/pedagogisk fornyelse menes tiden den enkelte tilsatte disponerer for å holde seg faglig àjour til enhver tid. Til dette regnes også deltakelse i kursvirksomhet eksternt og internt.

Alle faglig tilsatte kan få avsatt tid til faglig fornyelse. Det må påregnes nokså store variasjoner mellom individer og fagmiljøer.

Etter individuell vurdering kan det her settes av tid til:

• kompetanseutvikling knyttet til nye arbeidsformer
• overtakelse av nye fagområder
• arbeid knyttet til kvalifisering
• kurs i høgskolepedagogikk
• kurs som inngår i doktorgradsprogrammer/førstelektorprogrammer og andre former for systematisk forskeropplæring
• faglig oppdatering for tilsatte som har hatt tillitsverv/valgte verv

4.3.1 Praktisk ordning

Den tilsatte avklarer med instituttleder hvor stor del av årsverket som skal føres opp som tidsressurs.

4.4 FoU/kunstnerisk-kreativ virksomhet

Med forskning og utviklingsarbeid (FoU) menes her kreativ virksomhet som utføres systematisk for å oppnå økt kunnskap – herunder kunnskap om mennesket, kultur og samfunn – og omfatter også bruken av denne kunnskapen til å finne nye anvendelser.

Grunnforskning er eksperimentell eller teoretisk virksomhet som primært utføres for å skaffe til veie ny kunnskap om det underliggende grunnlag for fenomener og observerbare fakta, uten sikte på spesiell anvendelse eller bruk.

Anvendt forskning er også virksomhet av original karakter som utføres for å skaffe til veie ny kunnskap. Anvendt forskning er imidlertid primært rettet mot bestemte praktiske mål eller anvendelser.

Utviklingsarbeid er systematisk virksomhet som anvender eksisterende kunnskap fra forskning og praktisk erfaring, og der hensikten er å framstille nye materialer eller vesentlig forbedrede materialer, eller produkter eller innretninger; eller å innføre nye eller vesentlig forbedrede prosesser, systemer og tjenester.

Med kunstnerisk-kreativ virksomhet menes virksomhet av original karakter likeverdig med forskning og utviklingsarbeid. Dette vil i arbeidsplansammenheng regnes på linje med FoU når slike kvalifikasjoner innen kunstnerisk-kreativ virksomhet er del av evalueringsgrunnlaget ved kompetansevurdering til vedkommendes stillingskategori.

FoU-begrepet omfatter altså både forskning og nyskapende utviklingsarbeid. Høgskolen i Telemark vil legge vekt på at gode utviklingsprosjekter skal betraktes som fullverdige FoU-tiltak. For å regnes som FoU-tiltak, må imidlertid virksomheten være systematisk, og det stilles krav om faglig kvalitet og relevans. Det må foreligge en beskrivelse av prosjektet, med opplysninger om målsetting, metodikk, framdrift og dokumentasjon. Resultatene må gjøres tilgjengelige.

Det er et mål at alle vitenskapelig tilsatte ved høgskolen skal drive FoU-arbeid. Det er videre et mål at dagens forskningsomfang opprettholdes som et minimum, med muligheter for videreutvikling. Tidsressurs for den enkelte tilsatte til undervisning, formidling, FoU og administrasjon kan imidlertid variere over tid. I referat fra møter 17.08 og 18.09.92 i tilknytning til inngåelse av særavtale om lønns- og arbeidsvilkår for undervisnings- og forskerstillinger ved universitetene og høgskolene heter det om dette:

"Fordeling av arbeidsoppgaver, herunder tid til forskning, innenfor arbeidstiden skjer i henhold til Hovedavtalen for statens arbeidstakere, uten at det fastsettes kvoter for hvor stor del av arbeidstiden den enkelte tilsatte til enhver tid skal bruke til de ulike oppgavene.

Oppgavene bør fordeles med utgangspunkt i den enkelte medarbeiders særlige forutsetninger. Oppgavene kan variere over tid. Dette innebærer at noen arbeidstakere i perioder bruker en større del av sin arbeidstid til undervisning, mens det i andre perioder legges større vekt på forskning og faglig utvikling eller på administrasjon.

Dersom det er klart at forskningsplikten ikke oppfylles, skal en større del av arbeidstiden belegges med andre relevante oppgaver. Før slike tiltak iverksettes, må arbeidsgiver aktivt ha ivaretatt sitt personalansvar."

Tildeling av tid til FoU forutsetter at den enkelte har nødvendig kompetanse og arbeider med konkrete prosjekter. I tillegg skal framdrift og resultater av tidligere FoU-arbeid legges til grunn for vurderingen. Det samme gjelder for kunstnerisk-kreativ virksomhet.

Omfanget av FoU og kunstnerisk-kreativ virksomhet vil kunne variere mellom avdelinger og institutter, bl.a. ut fra de tilsattes kompetanse, ulike arbeidsformer i undervisningen og ressursbruk til administrative og andre oppgaver.

Skjermet FoU-tid er ofte en forutsetning for kvalitet og framdrift. Avdelingene og instituttene må legge til rette for at tilsatte i undervisnings- og forskerstillinger gis adgang til å arbeide konsentrert med konkrete FoU-prosjekter. Det er derfor nødvendig at avdelingene og instituttene planlegger bruken av sine faglige ressurser over flere år. Det vil bare bli satt av tid til FoU-prosjekter dersom de dokumenteres i høgskolens prosjektkatalog.

4.4.1 Praktisk ordning

Tid brukt til FoU anslås i timer i planen, og rapporteres med timer i rapporten. FoU-arbeid bør dessuten spesifiseres/beskrives kort, eller det kan gis henvisning til FoU-rapporteringen. Publiserte FoU-arbeider i planperioden bør listes opp.

Tid brukt til kunstnerisk-kreativ virksomhet anslås i timer i planen, og rapporteres med timer i rapporten. Virksomheten bør dessuten spesifiseres/beskrives kort.

FoU-prosjekter, kunstnerisk-kreativ virksomhet og faglig-pedagogiske utviklingsprosjekter skal rapporteres i høgskolens prosjektkatalog i samsvar med den ordning som er fastsatt i høgskolen. Dette er et vilkår for at det avsettes tid til slike prosjekter.

4.5 Formidling

Med formidling menes oppgaver knyttet til virksomhet utenom regulær undervisning, f.eks.:

• Utarbeiding av populærvitenskapelige publikasjoner
• Bidrag ved konferanser/seminarer
• Opptreden i media
• Utstillinger, konserter etc
• Bidrag til innovasjons- og utviklingsarbeid i samfunns- og næringsliv

Formidling knyttet direkte til gjennomføring av, eller som avslutning på, egne FoU-prosjekter regnes som en del av disse, og føres derfor ikke her, men under posten FoU-arbeid.

4.5.1 Praktisk ordning

Tid brukt til formidling anslås i timer i planen, og rapporteres med timer i rapporten. Formidlingsarbeid bør dessuten spesifiseres/beskrives kort.

4.6 Administrasjon, utredningsarbeid, reiser

Her regnes oppgaver knyttet til lederfunksjoner, verv eller spesielle oppgaver av administrativ karakter på institusjons-, avdelings- eller instituttnivå. Også eksterne verv som ikke er lønnet, men som skjøttes på vegne av høgskolen, kan regnes som administrasjon.

Under denne oppgavekategorien ligger videre faglig utredningsarbeid, planlegging og gjennomføring av seminarer, arbeid med høringsuttalelser om faglige spørsmål, arbeid i sakkyndige utvalg ved tilsettinger i egen institusjon og lignende oppgaver som har faglig karakter, men som det ikke er naturlig å dokumentere gjennom FoU-rapportering. Her føres også arbeid med fagplaner som ikke naturlig kan plasseres under kategorien undervisning og veiledning.

I denne kategorien ligger dessuten reisetid av vesentlig omfang i forbindelse med faglig eller administrativ aktivitet utenfor hovedarbeidsstedet, f.eks. ved desentralisert undervisning, veiledning av studenter i praksis eller ivaretakelse av verv. Det forutsettes at belastende arbeidsoppgaver, som for eksempel desentralisert undervisning, skal fordels mest mulig rettferdig.

Internasjonaliseringsarbeid kommer også inn under denne oppgavekategorien.

Disse aktivitetene bør framkomme i arbeidsplanen med egne, spesifiserte timetall, basert på vurdering på instituttnivå.

4.6.1 Praktisk ordning

Tid brukt til faglig utredningsarbeid og til administrasjon anslås i timer i planen, og rapporteres med timer i rapporten. Arbeidet bør kort spesifiseres/beskrives.

Reisetid anslås og rapporteres i samsvar med fellesbestemmelsenes § 8, der det bl.a. framgår at reisetid så vel innenfor som utenfor ordinær arbeidstid medregnes time for time.

4.7 Andre oppgaver

Denne oppgavekategorien er ment å fange opp uforutsette oppgaver og oppgaver som ikke rimelig lar seg kvantifisere på forhånd. For denne kategorien vil det derfor ikke være rimelig å vente samsvar mellom plan og rapport.

4.7.1 Praktisk ordning

Tid brukt til andre oppgaver anslås i timer i planen og rapporteres med timer i rapporten. De ulike oppgavene bør spesifiseres og eventuelt kort kommenteres i rapporten.

4.8 Egentid

Denne kategorien er tatt med fordi det har vært et ønske å kunne dokumentere innsats ut over normalårsverket, også den ubetalte. Egentid omfatter således planlagt og ubetalt tidsbruk etter den tilsattes eget ønske, og inngår ikke i det årsverket som dekkes av ordinær lønn, heller ikke i eventuell avtalt eller pålagt ekstratid. Typen virksomhet kan tilsvare en eller flere av kategoriene ovenfor. Det er frivillig å bruke rubrikken.

Det presiseres at betalt arbeid for andre arbeidsgivere, f.eks. komitéarbeid og sensurarbeid for andre institusjoner, arbeid for forskningsstiftelser o.l., ikke skal føres opp i arbeidsplanen.

4.8.1 Praktisk ordning

Egentid kan synliggjøres gjennom arbeidsplanordningens rapportdel. Tid medgått til dette anslås grovt.

5. Framgangsmåte - hovedtrekk

5.1 Lokale retningslinjer

Det kan utarbeides mer detaljerte retningslinjer på de enkelte avdelinger. Slike lokale retningslinjer fastsettes av dekan etter drøftinger med berørte tjenestemanns­organisasjoner. Retningslinjene og referat fra drøftingsmøtene gjøres straks kjent for de tilsatte ved avdelingen. Det forutsettes at eventuelle lokale retningslinjer ligger innenfor den fastsatte arbeidsplanordningen.

5.2 Planperiode

Arbeidsplanens planperiode er det kommende studieåret. Planarbeidet skal samkjøres med de årlige medarbeidersamtalene.

5.3 Utarbeidelse

Instituttleder utarbeider forslag til arbeidsplaner i samråd med den enkelte tilsatte. Grunnlaget for utarbeidelsen er bl.a. en gjennomgang og vurdering av virksomheten i forrige planperiode og informasjon om nødvendige og ønskelige arbeidsoppgaver på instituttet og om tilgjengelige ressurser. Det vil ofte være naturlig at deler av arbeidsplanleggingen skjer samlet for studier, fagmiljøer e.l.

Forslaget danner grunnlag for en del av den årlige medarbeidersamtalen mellom den enkelte tilsatte i forsknings- og undervisningsstillinger og instituttleder.

5.4 Fastsetting og endring av plan

Instituttleder koordinerer forslagene til arbeidsplaner, evt. i samråd med faglige ledere på lavere nivå. Deretter fastsetter dekan arbeidsplanene, etter drøfting med tjenestemannsorganisasjonene.

Under arbeidet med planene må det tas hensyn til de tilsattes behov for skjermet FoU-tid, jf. pkt. 4.4.

Arbeidsplanene skal være godkjent senest 25. juni hvert år.

Arbeidsplanene kan endres underveis i planperioden dersom forholdene gjør dette nødvendig. Både instituttleder og arbeidstaker er ansvarlig for å ta opp behov for endringer med hverandre så raskt som mulig, og sørge for at arbeidsplanen justeres.

Dersom nye pålagte oppgaver, som ikke blir kompensert økonomisk, fører til mindre FoU-tid eller mindre tid til faglig/pedagogisk fornyelse enn opprinnelig bestemt, må den tilsatte få avtale om tilsvarende større ressurs til disse oppgavene, normalt påfølgende studieår.

Instituttleder har ansvar for å påse at individuelle arbeidsplaner ikke går ut over årsverkramma på 1687,5/1650 t., eventuelt ikke fyller den.

5.5 Rapportering

Mot slutten av hver planperiode rapporterer arbeidstakeren om virksomheten i perioden. Rapporten tar utgangspunkt i arbeidsplanen og redegjør kort for i hvor stor grad planen ble oppfylt, hva som ble gjort ut over planen m.v. (jf. punktene ’Praktisk ordning’ over).

FoU-prosjekter og kunstnerisk-kreativ virksomhet skal rapporteres i samsvar med de ordningene som er fastsatt i høgskolen.

Instituttlederne avgir en kort rapport til dekanene om den faktiske ressursbruken fordelt på ulike oppgavekategorier i forrige planperiode, og redegjør for større avvik mellom planlegging og resultat.

5.6 Aggregerte data

Avdelings- og institusjonsledelsen kan bruke arbeidsplanordningen til å aggregere data om ressursbruk ved høgskolen. Det må i denne sammenheng skjelnes skarpt mellom planlagt og faktisk utført arbeid.

5.7 Forholdet til tidsregistrering, overtid m.v.

Bruken av arbeidsplaner og rapporering i forhold til disse krever ikke registrering av arbeidstid.

I revidert særavtale av 10.5.99 framgår det at avtalte ekstratimer utover oppsatt arbeidsplan til undervisning/kurs/oppdrag, herunder for- og etterarbeid som ikke avspaseres, godtgjøres pr. klokketime med ordinær timelønn. I slike tilfeller anses altså oppsatt arbeidsplan som tilstrekkelig dokumentasjon for at ordinær arbeidstid er oppfylt.

Dette medfører ikke endringer i forhold til tilstedeværelsesplikten og plikten til å overholde den fastsatte arbeidstid (37,5 timer netto pr. uke), som framgår av særavtalen.

Godtgjøring for annet arbeid utover ordinær arbeidstid (dvs. pålagt overtidsarbeid) forutsetter at den ordinære arbeidstiden er registrert.

Det vises ellers til særavtalen og til fastsatt ordning for praktisering av særavtalen ved HiT.