Kvalitet i skolekonserter

Kvalitet i Den kulturelle skolesekken?

Høgskolelektor Torild Wagle Christensen analyserer og drøfter kriterier for kvalitet i skolekonserter for skolens barnetrinn. Målet er å utvikle språket om kvalitet. Hun ønsker dermed å bidra til partenes kunnskaper og diskusjoner om hva kvalitet i skolekonserter kan innebære, slik at de kan samarbeide om kvalitetsutvikling tross ulike syn.

Behovet for en slik klargjøring av kvalitetskriterier uttrykkes i NIFU STEPs evalueringsrapport fra Den kulturelle skolesekken (DKS). I rapporten hevder forfatterne (Borgen og Brandt 2006: 21) at de har registrert stor uenighet mellom de ulike aktørene i DKS om hva som er kvalitet, at denne uenigheten fører til samarbeidsproblemer, og at det derfor bør avklares «hva DKS kan være i møter med elevene».

For å finne en vei ut av de fastlåste diskusjonene mellom aktørene i DKS, tar analysen tar utgangspunkt i Hans Finks begrep om kvalitet som et adverbialt fenomen (Fink 1992) slik at det blir mulig å beskrive på hvilke måter ulike typer skolekonserter kan være gode.

Monologisk og dialogisk formidling

Det er en spenning mellom kultur- og skolesektoren, fordi man i skolen har tradisjon for og ønsker dialogisk formidling, mens mange av kultursektorens aktører mener skolen skal være mottaker av kunstnernes og kulturformidlernes monologiske formidling (jfr. Borgen og Brandt 2006: 11 og 17). Verdsettingen av verket, de estetiske objektene, står sterkt i den monologiske formidlingen.

I den dialogiske formidlingen vektlegges formidlingsprosessen og formidlernes dialog med mottakerne og dermed den sosiokulturelle konteksten rundt formidlingen. Når mottakerne i formidlingen er barn og unge, utfordres verdsettings-prosessene ytterligere, siden barn og unge tradisjonelt står for det motsatte av kvalitet. De symboliserer bredde, i motsetning til kvalitet definert som profesjonalitet og elite.

Kunstnerisk kvalitet og formidlingskvalitet

Barn og unge er altså amatører som ifølge et monologisk formidlingssyn skal dannes og utvikles gjennom den profesjonelle kulturformidlingen de møter i DKS. Når barn og unge inviteres som medskapere i en dialogisk formidlingsprosess, utfordres dermed begrepet om kvalitet som de voksne, profesjonelle kulturformidleres produkt.

Samtidig innebærer vektleggingen av dialogiske prosesser en mulighet for at verdsettingen av formidlingens innhold, de estetiske objektene, blir borte. Selv om formidlingens innhold er fokus i den monologiske kulturformidlingen, er man også innenfor denne type kulturformidling opptatt av å finne enn god formidlingsform. Det er stor enighet om at målgruppene barn og unge fordrer spesiell tilrettelegging og forming av de estetiske objektene i formidlingen, men det er uenighet om dette skal gjøres dialogisk eller ikke.

I både monologisk og dialogisk kulturformidling trenger vi altså kvalitetskriterier for både formidlingens innhold og form for å kunne si noe om hva som er god kulturformidling for barn og unge. Spørsmålet blir dermed hva som er kunstnerisk kvalitet i den dialogiske kulturformidlingen, og hva som er formidlingskvalitet i den monologiske kulturformidlingen, når barn og unge er mottakere og/eller medskapere. De to formidlingstypene utfordrer hverandres verdsettingsprosesser.

Feltstudie av skolekonserter

Rikskonsertene (RK) er nasjonal aktør i DKS på musikkområdet, og RK og Høgskolen i Telemark (HiT) har et fast samarbeid om presentasjon og utvikling av skolekonserten som formidlingsform. Som en del av dette samarbeidet har RK stått som aktiv samarbeidspartner for Wagle Christensens prosjekt. Wagle Christensen gjennomførte høsten 2008 og våren 2009 en feltstudie med observasjoner av ulike typer skolekonserter og intervjuer av involverte produsenter, utøvere, lærere og elever. I tillegg til feltstudien har hun gjennomført analyser av plandokumenter for DKS generelt og RK spesielt.

Wagle Christensen har utarbeidet en rapport fra prosjektet kalt Når musikken gir mening: Hovedtrekk i en studie av kvalitet i skolekonserter. Der presenterer og oppsummerer hun hovedtrekkene i studien. Denne formidles gjennom Rikskonsertenes nettsider og nettverk av produsenter, høgskoler, universiteter og kunst- og kulturinstitusjoner i Norge. Rapporten kan også lastes ned her. Vedleggene til rapporten finner du i margen til høyre på denne nettsiden, under dokumenter. En helhetlig og detaljert rapport fra Wagle Christensens studie i skolekonsertfeltet vil bli publisert senere. Arbeidets emne er sentralt i HiTs Bachelor og Master i kulturstudier, og forskningsarbeidet blir også formidlet til studenter på disse studiene.