Logo Høgskolen i Telemark

Begreper

I forskningsmiljøet benytter man en rekke ord og begreper som ikke er så vanlig ellers. Vi gir deg her en liten oversikt over noen av dem.

Bøker
ikon zoom

ORD OG UTRYKK: Hva betyr de forskjellige ordene og utrykkene vi benytter oss av når vi snakker om forskere og forskning? Vi gir deg en liten oversikt.

Adjunkt
Stillingsbetegnelse for en lærer eller førskolelærer i det norske skolesystemet.

Etter at allmennlærerutdanningen ble 4-årig er alle allmennlærere adjunkter. Du kan også bli adjunkt ved å ta eksamen av lavere grad (bachelor) fra universitet eller høgskole (eller likeverdig utdanning) med praktisk pedagogisk påbygning.

Alumni
Person som tidligere har studert på høgskolen eller universitetet.

Amanuensis
En vitenskapelig mellomstilling ved universiteter og høyskoler.

Personer ansatt i amanuensisstillinger har hovedfag, embedseksamen eller tilsvarende. Med doktorgrad eller tilsvarende kompetanse (dvs. førstestillingskompetanse) kvalifiserer man for opprykk til førsteamanuensis, før man eventuelt blir professor.

Amanuensis er en stilling på samme nivå som universitetslektor/ høgskolelektor (som også er den nye betegnelsen).

Anvendt forskning
Anvendt forskning innebærer å søke systematisk og metodisk etter ny kunnskap og ideer med en bestemt anvendelse i tankene.

Man vet hva man skal gjøre med de forskningsresultatene som fremkommer.

I anvendt forskning utnytter man grunnforskningens resultater for å løse praktiske, definerte problemer.

Avhandling
Doktorgradsavhandlingen er den viktigste delen av forskeropplæringen og betraktes som et kunnskapsbevis. Avhandlingen er en bok eller an samling av vitenskaplige artikler der doktorgradskandidaten (doktorand) beskriver sitt forskningsområde og sine forskningsresultater.

Doktorgraden oppnås etter at en doktorgradskandidat muntlig har forsvart sin vitenskapelige avhandling i en doktorgradsdisputas, og avhandlingen er funnet verdig av ledende eksperter i faget.

Dekan
Betegnelsen brukes blant annet om en person som leder et fakultet/ avdeling ved et universitet/ høgskole.

Disputas
Et åpent arrangement der en kandidat (doktorand) ved et universitet eller en høyskole presenterer og forsvarer sin ferdige doktorgradsavhandling overfor kritiske fagopponenter for å oppnå en doktorgrad.

Doktor
Akademisk tittel på person som har avlagt doktorgradseksamen, det vil si er ferdig med sin forskerutdanning.

Doktorand
Doktorgradskandidat.

Doktorgradsavhandling
Se Avhandling over.

Dosent
Tidligere var det som regel bare en professor ved hvert institutt ved norske universiteter. Vitenskapelig ansatte med tilsvarende kompetanse hadde tittelen dosent.

Tittelen dosent bortfalt ved universitetene i Norge i 1985, da alle dosenter fikk professortittel. Dosenttittelen ble likevel beholdt ved regionale høyskoler i formen høgskoledosent.

Senere har dosentstillingen blitt gjeninnført ved andre institusjoner, som et alternativ til professorstilling, men med lavere vitenskapelige krav og mer vekt på undervisning. Inngangsløpet til denne nye dosentstillingen er fra førstelektor.

Evaluering
En evaluering beskriver, vurderer, og forklarer eksisterende forhold, utviklingsarbeider, måloppfyllelser og prosesser. Formålet er å få bedømt - på grunnlag av resultatene - innsatsens verdi. Evaluering kan sammenliknes med en produktkontroll.

Fakultet
Er normalt en underavdeling av et universitet eller en høgskole som er rettet mot forskning og undervisning i en gruppe relaterte fag.

Forskning
En aktiv, grundig og systematisk granskning for å finne ny viten og øke kunnskapen.

Forsknings- og utviklingsarbeid (FoU-arbeid)
Er en sammenfattende betegnelse på de tiltak som styrker sammenhengen mellom forskning, utvikling og utdanning.

Forskningspublisering
Publisering av forskningsresultat er viktig for verifisering av metodene og resultatene ved at de er tilgjengelige for andre. Publisering er nødvendig for å gi forskningen troverdighet ved at all forskning hviler på tillit.

Akademisk forskning blir vanligvis utgitt i vitenskapelig tidsskrift eller i bøker. De fleste etablerte vitenskapelige områder har sine egne tidsskrift for publisering. I dag blir mange vitenskapelige artikler utgitt elektronisk på Internett istedenfor i trykt på papir.

Grunnforskning
Grunnforskning innebærer å søke systematisk og metodisk etter ny kunnskap og nye ideer uten å ha noen bestemt anvendelse i tankene.

Den umiddelbare nytten er ikke bestemmende ved slike vitenskapelige prosesser. Grunnforskning drives av forskerens interesse og nysgjerrighet.

Hypotese
Antakelse, forutsetning, grunntanke

Konklusjon
I vitenskap er konklusjon resultatet av en diskusjon av premissene. Uten en forutgående diskusjon av premisser, blir det ingen konklusjon, bare antagelser, beskyldninger eller påstander.

Etter at man har vurdert resultatene man har samlet inn, kan man begynne å konkludere. En valid konklusjon er en konklusjon der premissene er sanne. En konklusjon der minst en av premissene er usanne, er ikke valid.

Kvalitativ metode
Forskningsprosedyrer som gir beskrivende data; menneskets egne skrevne eller talte ord og observerbare atferd. Istedenfor å undersøke flest mulig forekomster (kvantitativ metode) konsentrerer seg om noen få, og undersøker disse svært grundig.

Kvantitativ metode
Forskningsmetode som befatter seg med tall og det som er målbart (kvantifiserbart). Telling og måling er vanlige former for kvantitative metoder.

Lektor
Tittel for lærere med eksamen av høyere grad fra universitet eller høyskole og med praktisk pedagogisk tilleggsutdannelse, underviser særlig ved videregående skoler.

Modell
Modeller har til oppgave å fungere som et bindeledd mellom teori og virkelighet.

Oppdragsforskning
Oppdraget er bestilt av en ekstern oppdragsgiver, for eksempel av myndighetene eller en bedrift.

Opponent
Person som har som oppgave å granske avhandlingen kritisk og stille spørsmål til doktoranden under disputas.

Pilotstudie
En forberedende undersøkelse.

Populærvitenskap
Informasjon som bygger på vitenskaplige fakta, men som ikke retter seg til fagfolk på området. Populærvitenskap skal være lettfattelig og gjerne presentere de vitenskaplige resultatene i en større sammenheng slik at publikum forstår hvilken betydning emnet har for oss mennesker, hverdag vår eller verdensbildet vårt.

Postdoktor stipendiat
Ansettelse i stilling som postdoktor har som hovedmål å kvalifisere for arbeid i vitenskapelige toppstillinger. Det kreves oppnådd doktorgrad for ansettelse.
Bruk av stilling som postdoktor er begrenset til institusjoner som har rett til å tildele doktorgrad.

Professor
Brukes i Norge som tittel på den høyeste lærerstillingen ved universiteter og høgskoler. En professor har plikt til å drive både forskning og undervisning.

Professor II
En stilling som professor II er en vitenskapelig bi-stilling (annenstilling), og beregnes som regel å utgjøre 20 % stilling. Slike stillinger brukes ofte når universiteter og høgskoler vil knytte til seg spesialkompetanse fra personer som har sin hovedbeskjeftigelse på annet hold.

En professor i annenstilling kan ha hovedbeskjeftigelse som professor, forsker eller liknende ved et annet universitet eller institutt. Vedkommende kan også praktisere i andre stillinger i for eksempel privat sektor.

Spesialistkandidat
Stilling som spesialistkandidat har som mål å føre fram til godkjenning som spesialist på vedkommende fagområde. Stillingen skal brukes til spesialistutdanning på fagområder der det er behov for å kvalifisere personale til stillinger som krever kompetanse både som spesialist og forsker.
Det kreves eksamen av høyere grad eller tilsvarende høyere utdanning på fagområdet og praksis i faget for å bli ansatt.

Stipendiat
Stilling som stipendiat har fullført forskerutdanning fram til doktorgrad som mål.

Teori
En vitenskapelig teori omfatter et system av hypoteser, antakelser og teser.

Utviklingsarbeid
Innebærer at man på en idérik og systematisk måte utnytter forskningsresultater og vitenskapelig kunnskap for å få frem nye produkter, prosesser eller forbedre eksisterende systemer.

Vitenskapelig assistent
Stilling som vitenskapelig assistent skal gi mulighet for innsikt i vitenskapelig arbeid og metode. Arbeidsoppgavene skal ligge på et akademisk nivå og skal bestå av vitenskapelig assistanse.

I tilknytning til dette kan vedkommende pålegges undervisning, laboratoriearbeid og tilsvarende arbeid. Arbeidet skal ikke være av den karakter at det kreves forskerutdanning. Stillingen kan ikke besettes av personer som tidligere har vært ansatt i stipendiatstilling eller har oppnådd tilsvarende kompetanse.
Samlet ansettelsestid kan ikke overstige to år.

Æresdoktor (dr. honoris causa)
Hederstittel gitt av et universitet til en person for vitenskapelig innsats eller for fremme av vitenskap, uten krav til doktoravhandling eller disputas.

Ansvarlig for nettsiden Kristine Langerød - 31.05.2011



Skrevet ut fra: http://www.hit.no/HiT/Forskning/Hva-er-forskning/Begreper