Ber institusjonene velge partnere

Det såkalte Stjernø-utvalget la i dag fram sin innstilling om framtidens struktur i norsk høyere utdanning. Utvalget peker på at det i dag er hele 51 studiesteder i Norge, og at 19 av disse har færre enn 1000 studenter.

I sammendraget av i NOU 2008:3 "Sett under ett - Ny struktur i høyere utdanning" forslår utvalget:

"... derfor at institusjonsstrukturen i norsk høyere utdanning endres gjennom sammenslåinger, og at dette hovedgrepet kombineres med en prosesstilnærming der alle de statlige universitetene og høyskolene uttaler seg om hvilke institusjoner de ønsker å slås sammen med. Utvalget foreslår at:

1. All statlig høyere utdanning i Norge samles i 8– 10 flercampusuniversiteter med tyngdepunkt i ulike deler av landet.
2. Institusjonene etter sonderinger seg i mellom vurderer hvem de vil slås sammen med. Dette skjer på basis av blant annet geografi, profil, strategi og størrelse.
3. Institusjonene fremmer forslag til Kunnskapsdepartementet innen 1. januar 2010 om hvilke institusjoner de vil slå seg sammen med. Regjeringen tar stilling til den endelige institusjonsstrukturen. Sammenslåingene iverksettes så snart som mulig.
4. De institusjonene som blir resultatet av prosessen, vil ha ulike profiler når det gjelder utdanning og forskning og nasjonal, internasjonal og regional innretning. Samtidig vil de i ulik grad være preget av intern differensiering på de samme områdene. Institusjonsprofilen skal drøftes med departementet og danner basis for flerårige avtaler mellom institusjon og departement. De strategiske bevilgningene i finansieringssystemet, jf. kapittel 10, vil være et viktig verktøy for departementet når det gjelder å sørge for at institusjonene utvikler en ønskelig arbeidsdeling seg i mellom og nødvendig differensiering internt.
5. Det opprettes et rådgivende organ for profilering, diversitet og konsentrasjon som består av internasjonale eksperter, med et lite sekretariat på 1–3 personer som forankres administrativt i NOKUT. Organet skal rapportere om utviklingen og gi råd til departementet når det gjelder institusjonenes profiler og prioriteringer og om nødvendige tiltak.

Ikke nye studiesteder
Utvalget mener at det ikke bør opprettes nye, permanente studiesteder med egne fagmiljøer innenfor det tidsperspektivet som er trukket opp i mandatet. Samtidig er det viktig at høyere utdanning ikke blir mindre tilgjengelig. Dette kan sikres gjennom andre organisatoriske løsninger som for eksempel bruk av IKT og/eller tilrettelegging av desentraliserte tilbud i studiesentre.

Prioriterer faglig hensyn
Utvalget har lagt faglige og kvalitetsmessige hensyn til grunn for sitt forslag. De økonomiske effektiviseringsgevinstene er usikre og vil eventuelt først kunne hentes ut på lengre sikt, og bør da beholdes ved institusjonene. Selve omorganiseringsprosessen vil medføre kostnader, og institusjonene bør derfor tildeles omstillingsmidler i en overgangsfase.

Utvalget viser til at utviklingen på flere måter har brakt virksomheten ved de høyere utdanningsinstitusjonene og de anvendte forskningsinstituttene nærmere hverandre. Utvalget ber departementet følge virkningene av den danske reformen på dette området nøye og etter hvert vurdere initiativ for at institusjonene og instituttene kan knyttes sammen.

Små studiesteder
Utvalget anbefaler at framtiden for enkelte studiesteder vurderes. Om Høgskolen i Telemark, studiested Rauland, skriver utvalget:

"Med få studenter og ansatte og en isolert beliggenhet bør det vurderes om studietilbudet bør flyttes til Bø, som har et sterkt fagmiljø innenfor kulturstudier. Rauland er et svært lite studiested med få studenter, som ligger geografisk atskilt fra resten av avdelingen og høyskolen. Ifølge høyskolens hjemmeside har instituttet 15 fast tilsatte. Etableringen av studietilbud i Rauland har skjedd som resultat av flere vedtak i Stortinget og ikke som ledd i en villet utvikling fra Høgskolen i Telemarks side. Kostnadene er høye, spesielt gjelder dette leie av arealer til virksomheten. Tilbudene i Rauland er unike i nasjonal sammenheng, men det bør vurderes om det kan oppnås både faglige og andre synergieffekter ved flytting av tilbudet til avdelingen i Bø, som har et sterkt fagmiljø innenfor kulturstudier."

Mulige universitetsmodeller
Stjernø-utvalget drøfter fire ulike modeller for den framtidige strukturen i høyere utdanning for perioden fram til 2020. De kaller disse nettverksmodellen, flercampusmodellen, storhøyskolemodellen og prosess- og differensieringsmodellen.

Tilrådnigen bygger i hovedsak på det utvalget kaller flercampusmodellen. Her skisserer utvalget en mulig inndeling (omtrentlig studenttall med utgangspunkt i registrerte studenter i 2006 i parentes):

1. Universitetet i Nord-Norge: UiT, høyskolene i Finnmark, Tromsø, Harstad, Bodø, Narvik og Nesna samt Samisk høgskole (17 000)
2. Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet: NTNU, høyskolene i Nord-Trøndelag, Sør-Trøndelag, Ålesund, Molde og Volda (36 000)
3. Universitetet i Vest-Norge: UiB, høyskolene i Sogn og Fjordane, Bergen og Stord/Haugesund (26 000; 29 000 med NHH og KHiB)
4. Universitetet i Sørvest-Norge: Universitetene i Stavanger og Agder (15 000)
5. Universitetet i Vest-Viken: Høyskolene i Telemark, Vestfold og Buskerud (11 000)
6. Innlandsuniversitetet: Høyskolene i Lillehammer, Gjøvik og Hedmark (8 500)
7. Universitetet i Øst-Norge: UMB, høyskolene i Oslo, Akershus og Østfold (20 500)
8. Universitetet i Oslo (30 000; inntil 32 500 inkludert vitenskapelige og estetiske høyskoler)