Logo Høgskolen i Telemark

På vei til fremtiden

I en kronikk i Varden 5. januar beskriver rektor Kristian Bogen HiTs posisjon i utdanningslandskapet og hvilke ambisjoner han har for høgskolen og Telemark i fremtiden. - Høgskolen i Telemark har en krevende, men spennende, reise foran seg, skriver rektor.

portrettbilde av kristian bogen
ikon zoom

Rektor ved Høgskolen i Telemark, Kristian Bogen.

Høgskolen i Telemark er en viktig ressurs i vår region. Gode studietilbud kombinert med betydelige fag- og forskningsressurser gjør at nærmere 6 000 studenter i høst valgte denne høgskolen som læringsarena, og dette fylket å bo i.

Befolkningsgrunnlaget i Telemark skulle på ingen måte tilsi et så høyt studenttall. Vestfold og Buskerud, som begge har betydelig høyere innbyggertall, har for eksempel langt lavere studenttall ved sine høyskoler. Det betyr at både høgskolen og Telemark har attraksjonskraft langt utover egen fylkesgrense.

En høyere utdanningsinstitusjon har flere viktige oppgaver, men til kjerneaktivitetene regnes god utdanning, god forskning og god formidling. Kanskje er det sistnevnte oppgave vi er minst flinke til å prioritere. Gitt at vi over tid rekrutterer såpass mange studenter lokalt, regionalt og nasjonalt, må vi tro at vi har et relativt attraktivt og kvalitativt godt studietilbud. Vi har ikke lyktes like mye med å vise frem den regionale verdiskaping som skjer i og rundt en så stor institusjon som vår. Tenk bare på hva den blotte tilstedeværelse av så mange studenter ved våre studiesteder bidrar til. Et annet viktig bidrag til verdiskaping er å sikre velferdsstaten godt utdannede kandidater innenfor områder som helse, utdanning og teknologi. I et tett samarbeid med kommuner både i og utenfor Telemark, sørger vi for en forutsigbar tilgang på slike viktige ressurser. Innenfor forsknings- og utviklingsarbeidet på en rekke fagfelt skjer det mye som vi fremdeles ikke evner å dele godt nok med samfunnet rundt oss. På enkelte områder befinner FoU-miljøer ved høgskolen seg i den desiderte eliteserie. Det er dessverre godt bevarte hemmeligheter for innbyggerne i Telemark og er noe vi ønsker å gjøre noe med.

Høgskolen i Telemark gir sine bidrag til vekst og nyskaping i flere sammenhenger, noe som er spesielt viktig i vår region. Det kommer til uttrykk på flere måter: gjennom studietilbudene, studentbedrifter, forsknings- og utviklingsarbeid, samarbeidsprosjekter med privat og offentlig sektor, studentarbeid, osv. Gitt den negative utvikling vi er vitne til i Telemark for tiden, er det viktig nå å spørre seg hvordan høgskolen kan bidra mer for å snu en slik utvikling. Relevante utdanningstilbud og gode bidrag innenfor forsknings- og utviklingsarbeid står helt sentralt. Et viktig mål for høgskolen i tiden fremover blir å fremstå som en tydelig regional ressurs og synliggjøre bedre hva vi er og hvordan vi kan bidra for på den måten få til et tettere samarbeid regionens næringsliv og offentlige sektor.

Alle er enige om at ny kunnskapsutvikling er drivkraften til fremtidig vekst og utvikling. Derfor må Høgskolen i Telemark sørge for å utvikle seg i tråd med samfunnets behov og krav. Spørsmålet vi må stille oss selv er hvordan høgskolen i fremtiden best mulig skal posisjonere seg for å kunne tilby offentlig og privat sektor i denne delen av landet, og Norge forøvrig, topp kompetent arbeidskraft på definerte fagområder og i tillegg ha forskningsmiljøer av ypperste klasse i eget hus.

Høyere utdanningssektor i Norge er i sterk omstilling; høyskoler over hele landet er i prosesser hvor målsettingen er å konsolidere i større og mer solid forskningstunge konstruksjoner. Dette er en utvikling Høgskolen i Telemark ikke kan velge seg vekk fra, og det er grunnen til at vi nå går inn i et treårig samarbeidsprosjekt med Universitetet i Agder hvor målet er å etablere et nytt universitet i Sørøst-Norge. En slik ny institusjon vil kunne gi regionen vår en betydelig ressurstilførsel samtidig som den vil spille en viktig rolle innenfor høyere utdanning i Norge. Et slikt universitet ville bli omtrent på størrelse med Universitetet i Bergen, og innenfor profesjonsutdanningene og økonomisk/administrative fag ville det bli blant de største utdanningsinstitusjonene i Norge. Aller viktigst: Det vil legge forholdene bedre til rette for å utvikle flere sterke forskningsmiljøer, noe som er helt nødvendig for å utvikle og opprettholde institusjonskvaliteten.

Vi starter dette samarbeidsprosjektet der det er viktigst å hente ut gevinsten, nemlig i fagmiljøene. Det gjør vi gjennom å koble relevante fagmiljøer begge steder og se om ikke 1+1 kan bli større enn 2. Høyere utdanningssektor i Norge preges i dag av for mange små, fragmenterte fagmiljøer uten kraft til å kunne produsere forskning av betydning. Den konsolidering av sektoren som nå finner sted, skjer i stor grad i erkjennelse av nettopp det. Skal vi få opp kvaliteten på, og omfanget av, førsteklasses forskning, må vi ha flere miljøer som overstiger kritisk masse av aktive forskere. Større institusjoner vil bedre kunne legge til rette for nettopp det. Det blir derfor den viktigste gevinsten ved å etablere et nytt universitet i Sørøst-Norge. Lykkes vi med det, vil en slik institusjon være mer attraktiv i fremtidig konkurranse om faglige toppfolk. Endelig, og det er ikke minst viktig, må vi tro at en mer kraftfull institusjon, med universitetsstatus, vil fremstå som attraktiv for unge menneskers fremtidige valg av utdanningsinstitusjon, også når konkurransen om de unge blir enda tøffere enn den er i dag. Rekrutteringen til de nyetablerte universitetene i Norge understøtter en slik antagelse.

Et fremtidig universitet i Sørøst-Norge vil på mange måter være annerledes både i form og innhold enn det vi forbinder med de klassiske universitetene vi kjenner fra Oslo, Bergen og Trondheim. Det mest iøynefallende vil være flercampus-modellen; dvs at universitetet har mange campus, i vårt tilfelle spredt i tre forskjellige fylker. I Norge kanskje en ikke helt vanlig modell, men utbredt internasjonalt. University of Wisconsin, i USA, har for eksempel 15 campus spredt over et stort område. Et annet og iøynefallende trekk, er at et universitet som dette, ville være mer profesjonsrettet, og mindre fokusert på klassiske universitetsfag enn tradisjonelle universiteter. På den måten vil det også fortsette å være mer innrettet mot de samfunnsbehov denne regionen har, men med enda bedre forskningsbaserte forutsetninger til å dekke disse. I tillegg vil et nytt universitet stå faglig sterkere til å kunne hevde seg nasjonalt og internasjonalt på noen utvalgte områder.

Høgskolen i Telemark har en krevende, men spennende, reise foran seg. Vi tror at utviklingspotensialet som ligger i dette er stort, og at et nytt forskningstungt universitet i Sørøst-Norge, også vil være viktig for å tydeliggjøre Telemark nasjonalt. En slik institusjon vil bli en enda viktigere samarbeidspartner for privat og offentlig sektor, og ikke minst som en katalysator for utvikling av nytt næringsliv. Akkurat det er helt avgjørende for Telemark dersom vi i fremtiden vil fremstå som en attraktiv region hvor folk ønsker å bosette seg og tilbringe sine liv.

Kristian Bogen
Rektor

Høgskolen i Telemark

Ansvarlig for nettsiden Ingvild Gjone Sildnes - 16.01.2012



Skrevet ut fra: http://www.hit.no/HiT/Om-HiT/Nyhetsarkiv/2012/Paa-vei-til-fremtiden